Ny åndsverklov §5-3. Retten til ”et rimelig vederlag” ved overdragelse av rettigheter på musikkområdet

Abstract

I forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk, skal overdragelse av opphavsrettigheter gi opphavsmannen rett til et ”rimelig vederlag” etter ny åvl. §5-3. Overdragelse av rettigheter er grunnleggende for opphavers mulighet til å dra nytte av sine verk. Det er gjennom slik overdragelse at opphaver kan kreve vederlag og dermed realisere verkets økonomiske verdi. Bestemmelsen foreslås i lys av departementets ønske om å ivareta og styrke de originære og utøvende kunstnernes stilling. Sammenholdt med flere av forslagets øvrige bestemmelser skal det legges til rette for stimulering av ny skapende virksomhet og en effektiv beskyttelse av opphavsretten. Reguleringen skal også ivareta avtalefriheten, erververs interesser og stimulere markedet for omsetning av opphavsrett og nærstående rettigheter. Det er videre antatt at de originære opphavere og utøvende kunstnere utgjør den svake kontraktspart ved overdragelser av opphavsrettigheter til sine verk. Det er derfor overdragelser fra disse parter til en erverver, som skal reguleres etter det nye forslaget til åvl. §5-3. Overdragelse av rettigheter til musikk vil kunne omfatte både opphavsrettigheter og nærstående rettigheter. Det er lovgivningen på opphavsrettens område, som nærmere regulerer hvilke rettigheter opphaver besitter, og dermed danner grunnlaget for innholdet i den opphavsrett som er overdratt. Komponister og tekstforfattere har rettigheter til et musikkverk gjennom ved dens skapelse. Disse omtales gjerne som de skapende rettighetshaverne. Artister og musikere har rettigheter til verket gjennom sin fremføring, ved å tilføre verket vokal og ulike instrumentale prestasjoner. Disse omtales gjerne som de utøvende kunstnere. Det endelige verket blir til gjennom et samarbeid mellom de skapende og utøvende musikerne i tillegg til produsenten som ofte foretar opptak av musikken.

Hvorvidt et vederlag er ”rimelig” kan ikke vurderes isolert sett på bakgrunn av vederlagets størrelse. Det er forholdet mellom de opphavsrettigheter som overdras og det vederlaget som utgjør motytelsen som vil ligge i kjernen av vurderingen. Ettersom opphavsrettigheter utgjør mange ulikartede rettigheter, gjerne med en uvisst kommersiell verdi, kan det være utfordrende å vurdere hva som er et ”rimelig vederlag” i det enkelte tilfellet. Etter forslaget om ny åvl. §5-3 vil likevel noen generelle momenter knyttet til overdragelsen skape en ramme for vurderingens utgangspunkt- som overdragelsens omfang og hvilken økonomisk verdi den har for erververen.