Analyse av energibruk og teknisk drift ved Bryne videregående skole

Abstract

Tidligere Bryne videregående skole (vgs.) og Time vgs. ble i 2015 slått sammen til nye Bryne vgs. I den anledning ble det bygget tre nye skolebygg med et moderne og komplekst energisystem. Skolen er et pilotprosjekt i tråd med Rogaland fylkeskommune sin miljøpolitikk og er bygget med fokus på bærekraftige prinsipper, lavt energiforbruk og bruk av energikilder med begrenset CO2 utslipp. Skolens varme - og kjølebehov dekkes av to identiske varmepumper med balansert uttak og tilbakeføring av varme i energibrønner, to gasskjeler og solfangeranlegg med både vakum- og plansolfangere. Hensikten med oppgaven er å belyse flere av energisystemets driftstekniske forhold og foreslå tiltak for forbedring. Det er utført en dybdeanalyse hvor skolens energibruk per energipost er undersøkt for driftsåret 01.08.18 – 31.07.19. Videre er sammenhenger mellom energisystemets tekniske drift og ytelse kartlagt. Med utgangspunkt i resultatene er det foreslått fire tiltak for en forbedret teknisk drift.

Tiltak 1: Endring av hovedvarmens utekompenseringskurve for å garantere tilførsel av varme fra gasskjelene til hovedvarmen dersom varmepumpene ikke leverer som ønsket. Tiltak 2: Installasjon av tilbakeslagsventil i bypass i bygg A og B. Bypassene er installert for å utnytte overskuddsvarme fra romoppvarming til ventilasjonsoppvarming, men fører til at hovedvarmens turvann blandes direkte med returvann ved lavt behov for ventilasjonsoppvarming. Med utgangspunkt i estimert COP i CoolPack kunne det potensielt vært spart 29 ∙ 10^3 kWh det gjeldende driftsåret dersom blanding kunne vært unngått. Tiltak 3: Utbedring av måleinstrumenter med målefeil, og da spesielt de måleinstrumentene som er forriglet mot sikkerhetssystemer. Tiltak 4: Endring av reguleringsstrategi for veksling mellom bruk av kollektorvæske fra energibrønnene i samlestokk EB03 og isvann fra fordamperutløpet til varmepumpene til prosesskjøling. Dette vil sikre at væsken med lavest temperatur benyttes og det oppnås best mulig COP for de lokale kjølemaskinene.

Dersom tiltakene gjennomføres forventes en reduksjon i energiforbruk og mer pålitelig overvåkning av energisystemet. Det vil også redusere risikoen for at temperaturkrav til rom – og ventilasjonsoppvarming ikke oppfylles.