Dømt til å betale oppreisningserstatning etter en strafferettslig frifinnende dom. Hvordan kan den fornærmede tilkjennes oppreisningserstatning, når den tiltalte er frifunnet, uten å krenke uskyldspresumsjonen?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/18808Dato
2019-12-16Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Nyman, Karen IngeborgSammendrag
Tema for oppgaven er uskyldspresumsjonen, jf. EMK art. 6 nr. 2. Nærmere avgrenset er fokuset på hvordan uskyldspresumsjonen kan ivaretas i tilfeller hvor en person er frikjent strafferettslig, men pålegges å betale oppreisningserstatning etter skl. § 3-5. Problemstillingen besvares ved å analysere rettspraksis både fra EMD og fra Høyesterett. Rettspraksisen kan belyse hvordan uskyldspresumsjonen i berørte tilfeller er tolket av EMD og Høyesterett, og hvilke føringer som er lagt av EMD på hvordan uskyldspresumsjonen skal tolkes. I relasjon til problemstillingen er Allen-dommen fra 2013 sentral. Det stilles spørsmålstegn ved om denne dommen har medført endringer i rettstilstanden både hos EMD, og nasjonalt. Oppgaven behandler også forslaget til den nye straffeprosessloven, som ble fremlagt i 2016 av straffeprosesslovkomiteen, hvor blant annet ensrettingsprinsippet ble foreslått. Ensrettingsprinsippet innebærer at en strafferettslig frikjent person ikke skal kunne pålegges å måtte betale erstatning. Ensrettingsprinsippet kan derfor sees på som en alternativ strukturell endring som bedre kan sikre at uskyldspresumsjonen ikke krenkes.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2019 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: