Voldsutsatte minoritetskvinners rettssikkerhet i Norge
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/20843Dato
2020-05-29Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Forfatter
Moldenæs, Fredrikke FjellbergSammendrag
Utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge på bakgrunn av familiegjenforening og/eller familieetablering med ektefelle eller samboer, må etter dagens regelverk bo sammen med ektefelle eller samboer i tre år for å få permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 første ledd, jf. § 40 tredje ledd og § 41 første ledd.1 Dersom samlivet opphører tidligere, må utlending som hovedregel forlate riket. En mulig konsekvens av treårskravet er dermed at utlending blir i forholdet av frykt for å bli sendt ut av landet. Denne artikkelen vil ta for seg treårskravet, og kravets negative konsekvenser for minoritetskvinner som utsettes for vold av sin samboer eller ektefelle. Et unntak fra hovedregelen er utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b som gir rett til oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på bakgrunn av mishandling i samlivsforholdet. Spørsmålet er om unntaksbestemmelsen evner å begrense de negative konsekvensene av treårskravet.
Forlag
UniversitetsforlagetSitering
Moldenæs FF. Voldsutsatte minoritetskvinners rettssikkerhet i Norge. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 2020;18(2):94-107Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2020 The Author(s)