Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon og forholdet til utvalgte overordnede rettighetsnormer

Abstract

<p>Avhandlingen er en analyse av reglene om tilrettelagt innhenting i etterretningstjenesteloven kapittel 7. Innhentingsmetoden innebærer lagring av metadata fra grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon i bulk (lagring av store mengder data fra internettbruk og teledata som er irrelevant for etterretningsformål). <p>Masteravhandlingen foretar først en rettsdogmatisk analyse av bestemmelsene om tilrettelagt innhenting, før det foretas en undersøkelse av hvorvidt de norske datalagringsreglene er utformet i samsvar med overordnende rettighetsnormer etter EMK- og EØS-retten. Oppgaven avsluttes med et kapittel der hovedtrekkene i en regulering av bulklagring av hensyn til nasjonal sikkerhet som er i tråd med EØS-retten trekkes opp. <p>I oppgavens behandling av EMK-retten er to kammerdommer fra EMD sentrale, Centrum for rättvisa mot Sverige og Big Brothers Watch mot Storbritannia. Disse dommene er begge anket inn for storkammer i EMD uten at storkammerdommene er avsagt. Avhandlingen forsøker derfor å abstrahere vurderingstemaene fra de to kammerdommene og behandle disse opp mot norsk rett. <p>I EØS-delen av oppgaven er to dommer fra EU-domstolen avsagt i oktober 2020 vesentlige, Privacy International og La Quadrature du Net. Disse dommene ble avsagt etter at etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget, men før loven var planlagt å tre i kraft. Dommene resulterte i at regjeringen vedtok utsatt ikrafttredelse av lovens kapittel 7 på ubestemt tid høsten 2020. Avhandlingen behandler særskilte metodespørsmål om hvorvidt dommene er bindende for EØS og Norge siden EU-domstolen behandler kommunikasjonsvernsdirektivet opp mot EUs Charter om grunnleggende rettigheter, som ikke er bindende i EØS. <p>I avhandlingens siste kapittel blir den forutgående analysen av EU-retten behandlet sammen med anbefalingene fra en arbeidsgruppe i EU for å forsøke å oppstille en regulering av målrettet og generell bulklagring som etterretningsmetode som er i tråd med grunnleggende rettigheter om person- og kommunikasjonsvern i EU.