Øvelse gjør mester? - Maktpyramide og trening i politiet

Abstract

Masteroppgaven stiller spørsmål om tjenestepersoner i politiet gis adekvate treningsmessige forutsetninger for å leve opp til krav og forventninger om at samfunnsoppdraget skal løses med minst mulig bruk av makt i tråd med prinsippene om nødvendighet, forsvarlighet og forholdsmessighet nedfelt i politiloven § 6.

Studien er gjennomført som en kvantitativ spørreundersøkelse med mål å kartlegge trening på, bruk av og mestring i bruk av makt på de ulike tiltaksnivåene på politiets maktpyramide med følgende problemstilling:

Hvordan samsvarer treningen i politiet med forventningene og kravene i lovverket om å bruke minst mulig makt under utførelsen av tjenesten?

Studien konkluderer med at tjenestepersoner relativt ofte har erfart oppdragsløsninger hvor det har blitt benyttet for mye makt ut fra det situasjonen har krevd. Videre fremkommer det et misforhold mellom treningen som i stor grad fokuserer på de harde tiltaksnivåene i maktpyramiden, og hva som blir benyttet ute i den daglige tjenesten hvor de myke tiltakene dominerer. Et annet paradoks er at tjenestepersonene opplever en høy grad av mestring på de myke tiltakene, til tross for lite trening på disse tiltakene. Analysen viser i tillegg at det ikke er sammenheng mellom den opplevde mestringen av de myke tiltakene og den utstrakte bruken av dem i tjenesten. Dette viser at erfaring ikke er ensbetydende med læring, og at mestringen av de myke tiltakene kommer fra andre faktorer som ikke forklares av analysen.