Antimikrobiell resistens, en unnselig krise

Abstract

Man ser en økning i antimikrobiell resistens (AMR), og ifølge en global kartlegging, vil inntil ti millioner mennesker kunne dø av antimikrobiell resistens hvert år innen 2050. Denne økningen skyldes feilbruk og overforbruk i sektorer der midlene anvendes. Samfunn er avhengig av antimikrobielle midler, og ulempene som medfølger bruken (resistens) får lite oppmerksomhet. Utvikling og økning av resistens vokser sakte fram, og AMR mangler den plutselige, skremmende hendelsen som tradisjonelle kriser utløser. AMR passer ikke inn i det tradisjonelle kriseperspektivet, og denne studien inkluderer derfor andre perspektiver på kriser. Den overordnede problemstillingen er: Denne studien omhandler perspektiver på kriser og fremstillingen av antimikrobiell resistens som problem. Dette er en kvalitativ dokumentanalyse som ser på sentrale dokumenter som inngår i den globale håndteringen av AMR. Dokumentene er utarbeidet av internasjonale organisasjoner som WHO, FAO, OIE, UNEP og EU, samt et dokument som er initiert av FN, og er utarbeidet av en ekspertgruppe som vurderer hva som hindrer den globale innsatsen av AMR. Enkelte av dokumentene er utarbeidet som et samarbeid mellom flere av organisasjonene. Studien konkluderer med at ulike perspektiver på kriser er fordelaktig for AMR og andre moderne kriser ettersom de ikke passer inn i synet for tradisjonelle kriser. Men det er fortsatt det tradisjonelle synet på kriser som er rådende. Selv om framstillingen av AMR i dokumentene sammenfaller med kriseperspektivene, kan det tenkes at de som har forfattet og utarbeidet dokumentene, kun vurderer kriser i lys av det tradisjonelle synet.