PLIVO i norsk universitetskontekst

Abstract

Flere internasjonale studier har undersøkt beredskapsarbeid i skole – og utdanningssektoren, blant annet med hensyn til skoleskyting. Det er imidlertid begrenset med studier på tilsvarende tematikk i norsk skolekontekst og spesielt på universitetsnivå. Formålet med studien er følgelig todelt. Først ønsker studien å belyse hvordan det arbeides med beredskap mot pågående livstruende vold (PLIVO) i en norsk universitetskontekst. Videre søker studien å få innblikk i hva universitetsansatte ute i linjen på universitetet tenker om beredskap i forbindelse med PLIVO.

Studien er en kvalitativ casestudie av UiT Norges arktiske universitet. Datainnsamlingen er basert på primærdata innsamlet gjennom tolv dybdeintervjuer, i tillegg til dokumentanalyse av sekundærdata. På bakgrunn av tre forskningsspørsmål har studien til hensikt å konkludere problemstillingen: «Hvordan arbeider UiT med beredskap mot PLIVO, og hva er beredskapsbevisstheten i den skarpe enden på universitetet?»

Resultatene viser at UiT baserer seg på årlige tildelingsbrev og Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor i beredskapsarbeidet, og universitetet utarbeider og gjennomfører følgelig ROS-analyse, beredskapsplan og beredskapsøvelser. PLIVO vurderes som en høy risiko i universitetets overordnede ROS-analyse, og kriseledelsen forsøker derfor å vise til og sende ut beredskapsinformasjon om livstruende vold til alle universitetsansatte. Funn fra den skarpe enden tyder imidlertid på varierende beredskapsbevissthet og lite konsensus ute i linjen på universitetet med hensyn til PLIVO. Lav sannsynlighet, travel timeplan og høy tillit til nødetatenes responstid fører til at beredskap mot livstruende vold nedprioriteres ute på universitetets institutter og fakulteter.

Studien konkluderer med at sentralt nivå/kriseledelsen på UiT prioriterer og arbeider systematisk med beredskap mot PLIVO, men at beredskapsarbeidet ikke sikrer beredskapsbevissthet ute i den skarpe enden på universitetet. Det kan følgelig være hensiktsmessig å styrke informasjonsflyten mellom organisasjonsnivåene og tilrettelegge for felles opplæring og/eller gjennomgang av PLIVO-relatert beredskapsinformasjon for hele universitetet.