Show simple item record

dc.contributor.advisorSalminen, Mirva
dc.contributor.authorHolter, Siri
dc.date.accessioned2024-09-06T04:05:12Z
dc.date.available2024-09-06T04:05:12Z
dc.date.issued2024-06-02en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven har en utforskende tilnærming til hybride trusler. Hybride trusler har i de senere årene blitt mer aktuelt med tanke på den voksende digitaliseringen av samfunnet, som åpner opp for et bredere virkemiddelbruk. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ case-studie med to caser om informerte hybride trusler som har funnet sted i Norge. Datamaterialet i denne oppgaven har blitt samlet inn gjennom dokumentanalyse, der det har blitt gjort innholdsanalyser av dokumentene. Casen salget av Bergen Engines er en hybrid trussel Norge har måtte håndtere, fordi det kunne være en risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser at et utenlandsk selskap gjorde et forsøk på å kjøpe opp selskapet Bergen Engines. Casen spionsaken i Tromsø er en hybrid trussel Norge har måtte håndtere, hvor en brasiliansk gjesteforsker er mistenkt for å være en etterretningsoperatør med russisk identitet, som kan ha tilegnet seg hemmelige opplysninger som kan skade samfunnssikkerheten i Norge om de avsløres. Det er disse casene oppgaven baserer sine funn på. Gjennom oppgavens tre forskningsspørsmål besvares følgende problemstilling «Hvordan fungerer samspillet mellom situasjonsforståelse, krisehåndtering og resiliens i møte med hybride trusler?». Denne problemstillingen analyseres gjennom oppgavens to caser og det teoretiske rammeverket som består av sentrale begreper og teori om samfunnssikkerhet, situasjonsforståelse, hybride trusler, krisehåndtering og resiliens. Det argumenteres for og konkluderes med at situasjonsforståelse i aller høyeste grad påvirker evnen til krisehåndtering. Dette kommer av at samfunnet må ha en forståelse av at de har en situasjon de er nødt til å håndtere, alternativet er at dette ikke blir oppfattet og derfor settes heller ikke krisehåndtering i gang. Hybride trusler har høy kompleksitet og mulighetene for å skjule handlingene sine er mange. Trusselaktørene kan benytte virkemidler som er lovlige og innenfor det normale, samt at statlige aktører kan benytte tredjeparter for å utføre sine handlinger. Dette er årsaker til at evnen til situasjonsforståelse i stor grad blir utfordret i møte med hybride trusler. Krisehåndtering kan igjen relateres til resiliens, hvor håndteringen gjennom krisefasene er av betydning for resiliensen i samfunnet. Videre argumenteres det for at alle disse tre evnene virker sammen for å kunne skape et trygt samfunn, og opprettholde samfunnssikkerheten.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34536
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-3920
dc.subjecthybride trusleren_US
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectsituasjonsforståelseen_US
dc.subjectkrisehåndteringen_US
dc.subjectresiliensen_US
dc.subjectsamfunnsresiliensen_US
dc.subjectetterretningen_US
dc.titleSituasjonsforståelse, krisehåndtering og resiliens i møte med hybride trusler: En kvalitativ case-studie av to hybride trusselhendelser i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)