Show simple item record

dc.contributor.advisorKran, Anne Pernille
dc.contributor.authorSlinning, Anne Miriam
dc.date.accessioned2016-05-12T05:07:55Z
dc.date.accessioned2016-12-16T13:14:14Z
dc.date.available2016-12-16T13:14:14Z
dc.date.issued2015-12-16
dc.description.abstractUtgangspunktet for denne studien var å undersøke klasseledelsen ved en barne- og ungdomsskole som har gjennomgått en omfattende organisasjonsutvikling i klasseledelse. Følgende aspekter ved lærerens klasseledelse ble studert: Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse (hvor kommunikasjon og samhandling blir vektlagt). Følgende problemstilling ble utformet: Hva er god klasseledelse og hvordan utøver lærerne sin klasseledelse på Solvang skole? Lærernes kjønn og fartstid i skolen er tatt med i betraktningen. Det teoretiske perspektivet som ligger til grunn for denne studien er George Herbert Meads perspektiv på kommunikasjon og samhandling. Pedagogisk virksomhet bør i lys av hans teori forstås grunnlagt i en sosial kontekst. Det som skjer mellom mennesker er av størst betydning og den sosiale gruppe individet tilhører påvirker hvordan individet utvikler seg som menneske. Språket er en avgjørende del av denne erfaringsprosessen. Avhandlingen gir en kort oversikt over klasseromsforskningen fra 50- tallet og fram til i dag og viser hvilke strukturer som er med på å påvirke klasseledelsen. Nyere teori og forskning på området er brukt for å belyse klasseledelsens betydning for elevens læring. I følge forskning er læreren med sin klasseledelse den viktigste faktoren for å skape et godt læringsmiljø og læringsutbytte for eleven. Lærerens relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse er det mest sentrale for elevens trivsel, motivasjon og læring. Kommunikasjon og samhandling er det sentrale. Dette er en kvalitativ studie, en kasusstudie, hvor seks lærere ved Solvang skole er blitt observert mens de praktiserte sin klasseledelse på 6 - 8. klassetrinn. Jeg brukte et halvstrukturert observasjonsskjema. Hovedfunnene mine tyder på at lærerne på Solvang skole er tydelige ledere som stort sett klarer å opprettholde en fin ro i timene, at det er den presterende og monologiske kommunikasjonsform som dominerer og at individuelt arbeid og smågruppearbeid dominerer som arbeidsmåter.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10048
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectPedagogikken_US
dc.subjectMasteren_US
dc.subjectKlasseledelseen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281en_US
dc.titleKlasseledelse. Lærerens betydning for elevens læringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)