Sentrumsløftet: et offentlig/privat samarbeid. En studie av det offentlig-private samarbeidet mellom Tromsø kommune og Næringsforeninga i Tromsøregionen

Abstract

Sentrumsutvikling har spesielt vært i vinden de siste årene. Tenker man på den viktigste delen av en by, tenker man gjerne på sentrum. Sentrum har historisk sett også alltid blitt sett på som byens viktigste møte- og handlested. Pilotprosjektene med dette tema som foregikk i perioden 2003-2006, som var støttet av Miljøverndepartementet, ga en rekke gode innspill og erfaringer i forbindelse med å styrke sentrum i byene. Disse var en oppfølging av Stortingsmelding nr. 23(2001-2002) og tok for seg fem byer: Drammen, Notodden, Tvedestrand, Stavanger og Tromsø. I Tromsø har man hatt prosjektet Framtidens byer (2008-2014), men under den politiske behandlingen av Sentrumsplanen ga kommunestyret uttrykk for et ønske om å få utarbeidet en mer handlingsrettet del for sentrum, og dette var startet for samarbeidet mellom Næringsforeninga i Tromsregionen (NFTR) og Tromsø Kommune som fikk navnet «Sentrumsløftet». Prosjektet skulle i utgangspunktet vare til 2015, men Sentrumsløftet forsvant etter hvert, og det ble uttrykt at det var fordi forprosjektet nå var over og man ventet på videre handling og ressurser fra kommunen. Som bevis på dette samarbeidet står blant annet deler av det nye Mack-kvartalet og Kysthuset ferdig. Selve prosjektet framstår som vellykket, men NFTR har i ettertid uttrykt misnøye med at kommunen ikke har tatt dette videre. Når det offentlige og private møtes og samarbeider om en by, er det ofte forskjellige måter å se den på og dette kommer også til uttrykk i oppgaven. Sentrumsløftet har i perioden denne oppgaven ble skrevet ikke vært nevnt så mye, og informantene uttrykte at det ble satt på hold, men da det siste intervjuet ble gjort, ga informanten beskjed om at møtene fortsetter. Samtidig er det flere aktive planer som springer ut av Sentrumsløftet, men selve samarbeidet virker å være på hold.