Lærerens fagdidaktiske vurderinger for bruk av religiøse artefakter i klasserommet. En kvalitativ studie i religionsdidaktikk

Abstract

Denne oppgaven undersøker lærerens fagdidaktiske vurderinger for bruk av religiøse artefakter i klasserommet. Gjennom et kvalitativt metodisk opplegg blir fem lærere i videregående skole intervjuet. Det empiriske datamaterialet blir tolket og analysert gjennom en impresjonistisk fremgangsmåte hvor didaktikkens kjernespørsmål om undervisningens hva, hvordan og hvorfor står sentralt. Prosjektets resultater blir deretter drøftet opp mot nyere religionsvitenskapelig teori om religion og materialitet, samt didaktisk fagfelt.

Studiens funn viser at lærerne er tydelige når det gjelder de fagdidaktiske fordelene som religiøs materialitet åpner opp for i klasserommet. Artefakter kan styrke elevenes motivasjon og innsats i religionsfaget, bidra med nye innfallsvinkler og kognitive kunnskapsknagger, og kan også fungere som konkretiseringer i et fag hvor tolkning og forståelse står sentralt. Derimot fremstår lærerne mer vage og uklare når det gjelder religionsfaglig begrunnelse av fagdidaktiske fordeler, hvor de så vidt reflekterer omkring artefakter som komparative verktøy. Studien viser også at lærerne i liten grad reflekterer omkring de prinsipielt problematiske sidene ved å bruke religiøse artefakter (forkynnelse, involvering og tilslutning til religiøs utøvelse), men nevner hvordan elevforutsetninger, respekt, eksotisme og deres egen kunnskap og kompetanse påvirker måten materialitet brukes i undervisning. Begrepsapparatet de benytter seg av når de reflekterer omkring bruken av artefakter, gjenspeiler et innenfraperspektiv og en empatisk forståelse av religion, som vi også kan finne i en Otto- og Eliade-tradisjon (religionsfenomenologi). De pedagogiske begrunnelsene for å bruke religiøs materialitet ser dermed ut til å overskygge de religionsfaglige premissene. At lærerne reflekterer over de pedagogiske fordelene, indikerer bevissthet om hvordan elevene lærer best. Samtidig tyder det på at lærerne i liten grad har utviklet et religionsfaglig begrepsapparat, noe som kan peke på lav faglig kompetanse vedrørende religiøs materialitet.