Hvordan klarte man å gjøre byene beboelige i middelalderen? En studie av London via "London Assize of Nuisance 1301-1431. A Calendar"

Abstract

I middelalderen var store byer som London, livsfarlige å bo i. Kriminalitet og helsefarlig miljø gjorde at folk risikerte livet bare ved å befinne seg innenfor bymuren. Det var store miljøproblemer med hensyn til kloakk, avfall og luftforurensing. Folk bodde meget tett sammen. Uten dagens teknologi var byene i middelalderen svært skitne og illeluktende. Alle vet at det ikke fantes moderne teknologiske løsninger på problemer knyttet til miljø, helse og sikkerhet i denne perioden, og folk hadde verken penger eller kunnskap å investere i for bedre forholdene. Etter som befolkningen økte dukket stadig nye problemer dukket opp. Alle menneskene, og avfallet de produserte, gjorde det etter hvert umulig å håndtere de sanitære problemene. Søppel, kloakk, industriavfall skapte store hygieniske problemer. I tillegg bodde folk så tett sammen at også dette førte til konflikter, gjerne i form av nabokrangler. Også kriminaliteten økte i takt med byens vekst da det var mange forskjellige typer folk som samlet seg i byene. Diskriminering og etniske konflikter var ganske vanlig. Levealderen var lavere i byen enn på landet og byene og døden lurte alltid om hjørnet. Men selv om byen var farlig å leve i, var det slett ikke umulig. Til tross for død og elendighet fortsatte byene og vokse og tilstrømmingen av folk så aldri ut til å ta slutt. I London var det byens ”gode menn” som sørget for at byen var attraktiv tross for alle problemene. Disse gjennomførte en del tiltak og reguleringer som gjorde det mulig å bo i byen, så tett sammen, med så mange fysiske og praktiske utfordringer. Londons ledende familier representerte de ”gode menn”, og disse hadde et sterkt ønske om å løse de praktiske problemene i byen slik at folk kunne leve sammen i fred og fordragelighet. Det var viktig for forretningene deres og for deres forhold til hverandre og Kongen at de kunne kontrollere og styre byen på en fornuftig måte. De hadde mange måter å gjøre dette på, og de investerte mye tid, krefter og penger i dette arbeidet. Et meget godt eksempel på dette er kilden: London Assize of Nuicanse, en offentlig klageinstans som regulerte naboforhold og nabotvister. Typiske saker den regulerte var, vann og avløp, kloakk, delt struktur som vegg og gjerde og vinduer. London Assize of Nuicanse er selve kilden og grunnlaget for min avhandling, den viser hvordan Londons innbyggere forsøkte å løse problemene som oppstod ved at folk bodde så tett sammen. Kilden viser til de forskriftene som var gjeldende på denne tiden, og ved å studere de nøye har jeg kommet frem til at den også viser de mellommenneskelige problemene middelaldermenneskene i London slet med – og hvordan de løste disse. Min oppgave har vært å analysere denne kilden i sin helhet, for så å gjenskape et bilde av London i den aktuelle tidsperioden. Jeg vil vise leseren at London var et bysamfunn basert på felleskapstanken – byen løste sine problemer i fellesskap under ledelse av de rike familiene.