Bærekraftsidealer i samferdselsplanlegging. En studie av Transportnett Tromsø

Abstract

Forurensning grunnet persontrafikk er et stort problem, særlig i byene. Det bidrar til lokal luft- og støyforurensning og globale klimaendringer, og globalt og nasjonalt jobbes det med å minske de variablene som bidrar til klimaendringene. Det kan imidlertid oppstå konflikter mellom en vekstideologi og en mer miljørettet ideologi, fordi miljøfremmende forslag ofte vil stride mot rene veksthensyn. Dette kan også knyttes opp mot byutvikling, da planleggere kan planlegge byer som legger til rette for mer miljøvennlige løsninger, som for eksempel energieffektive byer som omhandler både utformingen av boligareal, materialbruk og samferdselsplanlegging, men dette forutsetter at de har tilstrekkelig handlingsrom til å gjøre dette. Denne oppgaven omhandler konsekvenser som kan oppstå når man forsøker å nedfelle bærekraftsidealet i en konkret samferdselsplan. Jeg har studert prosjektet Transportnett Tromsø sitt arbeid frem mot en bymiljøavtale. Dette har blitt undersøkt gjennom et bredt metodisk inntak med intervju av medlemmene styringsgruppen og prosjektgruppen i Transportnett Tromsø, samt dokumentanalyse av planene i prosjektet, deltakende observasjoner ved ulike arenaer og annet relevant materiale. Analysen bygger på ulike teorier om bærekraftig byutvikling, og tar med inspirasjon fra diskursteorien. Målet med oppgaven er å undersøke utfordringer man kan møte på når man forsøker å nedfelle bærekraft i en konkret plan, og hvordan konflikter som oppstår grunnet dette kan løses.

Med utgangspunkt i arbeidet med Transportnett Tromsø argumenterer jeg for at selv om diskursen økologisk modernisering står sterkt innen norsk miljøpolitikk, så kan det by på utfordringer når man skal inkorporere bærekraftsidealer i samferdselsplanlegging. Som vi vil se er dette en potensiell utfordring både når det kommer til overordnede prinsipper (som egenfinansiering) og konkrete tiltak (som bygging av ny bro). Jeg viser også at politiske skifter kan ha stor betydning for en planprosess, spesielt når politikerne sitter med vesentlig bestillings- og beslutningsmakt som kan begrense planleggernes faglige integritet og frihet.