Denne oppgaven handler om psykisk uhelse i barnehagen. Barn som opplever uhelse i form av mindre alvorlige og/eller tilfeldige plager kan også oppleve at det strekker seg over til mer alvorlige og langvarige symptomer som oppfyller kriteriene for en medisinsk eller psykisk diagnose. Disse plagene oppstår ofte i ung alder og atferd knyttet til dette kan observeres i barnehagen. Problemstillingen ...

I denne kvalitative intervjustudien har hvordan barnehagepedagogen jobber med sosial kompetanse knyttet til atferdsutfordringer hos barn i barnehagen. Samspillsferdigheter er for voksne en selvfølge, men grunnlaget for en persons sosiale kompetanse blir lagt i tidlig alder. De fleste norske barn mellom 1-5 år går i barnehage og må forholde seg til det miljøet på daglig basis. Egne opplevelser ...

I denne studien har jeg undersøkt hva pedagoger gjør i barnehagen for å skape gode relasjoner til barn med problematferd. Forskningsspørsmålene mine har snevret oppgaven inn til pedagogers forståelse av barn med problematferd, hva pedagoger gjør for å skape gode relasjoner og hvilke prioriteringer og tilrettelegginger de gjør for å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Teorien som danner grunnlaget ...

Dette masterprosjektet søker å finne ut av hvilke gode praktiske arbeidsmåter lærerne bruker for å tilpasse undervisningen for yrkesfagelever med generelle lærevansker. Problemstillingen har som formål å undersøke hvorvidt entreprenørskap som arbeidsmåte er en anvendt pedagogisk arbeidsmåte blant lærerne: Hvordan beskriver lærere pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte for yrkesfagelever med ...

Bakgrunn og formål Med bakgrunn i debatten om spesialundervisning knyttet opp mot Barneombudets rapport fra 2017, og Ekspertutvalgets rapport fra 2018 har jeg ønsket å gjennomføre en egen studie for å undersøke hvordan spesialundervisning oppleves. Elevene i studien er alle diagnostisert med dysleksi, er elev på mellomtrinnet og de har enkeltvedtak og dermed spesialundervisning. Fokuset i studien ...

I denne studien har jeg fordypet meg i fenomenet vokabularutvikling og forsøkte å besvare problemstillingen «Hva kjennetegner vokabularutvikling for ungdom med DS på videregående trinn?». Dette er en kvalitativ studie der jeg plasserer meg i konstruktivistisk fortolkende paradigme og har valgt hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. I datainnsamlingsprosessen har jeg gjennomført ...

Fleksibilitet i skolestartalder har i løpet av de seneste årene fått ny oppmerksomhet i etterkant av Stoltenbergutvalgets forslag om utprøving av fleksibel skolestart (NOU 2019:3). Dette masterprosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelse som omhandler rettigheten til utsatt skolestart. Datainnsamlingen er gjennomført ved semistrukturerte individuelle intervjuer, i hovedsak digitalt, på grunn av ...

Dette masterprosjektet tar for seg fenomenet inkludering og hvordan det arbeides med inkludering i videregående skole. Begrepet inkludering har en sentral plass i politiske styringsdokumenter, men det kommer ikke frem en bestemt måte hvordan begrepet skal tolkes, utføres og håndteres. Målet med oppgaven er å undersøke hva lærere i videregående skole forteller om inkludering av elever som har vedtak ...

Temaet for min masteroppgave er åpenhet om barns diagnoser. Dette temaet er inspirert etter en opplevelse jeg hadde som vikar på en barneskole, hvor en gruppe barn var nysgjerrig på et annet barn med diagnosen Down syndrom. De spurte meg blant annet om hvorfor eleven alltid hadde en voksen sammen med seg. I etterkant fikk denne hendelsen meg til å reflektere over at det ikke er gitt at barn har ...

I denne kvalitative intervjustudien har jeg utforsket hvordan barnehagelærere beskriver arbeidet med å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker. Studiens problemstilling er: Hvordan beskriver barnehagelærere arbeidet med å gi utviklingsstøtte til barn med utagerende atferdsvansker? Studien belyser tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstår barnehagelærere barns utagerende ...