Premenopausal brystkreft -relativ og tilskrivbar risiko. Kvinner og kreft studien.

Abstract

Formål: Formålet med denne analysen var å studere hvilke risikofaktorer som har bidratt til økt forekomst av brystkreft blant premenopausale kvinner i Norge, og i hvilken grad risikofaktorene kan forklare insidensøkningen. Studiens relative risikoer er brukt sammen med prevalensendringer i risikofaktorene de siste tiårene, for å beregne ”nye” tilskrivbare risikoer, og dermed predikere de neste årenes brystkreftinsidens og hvilke risikofaktorer som kan tilskrives forekomsten. Fremgangsmåte: Datamaterialet er fra Kvinner og kreft-studien, en landsomfattende prospektiv populasjonsstudie. V.h.a. spørreskjemaer er opplysninger om livsstil og helse innhentet. Analysen omfatter de premenopausale kvinnene i studien: 67 359 kvinner i alderen 30 til 53 år. De første spørreskjemaene ble sendt ut i 1991. Oppfølgingen endte senest 31.12.2004. Relative og tilskrivbare risikoer er beregnet. Funn: De overvektige kvinnene har en signifikant relativ risikoreduksjon for brystkreft, sammenlignet med normalvektige. Å være svært fysisk aktiv sammenlignet med å være middels aktiv gir en ikke-signifikant reduksjon i relativ risiko. Lite eller middels aktive som er overvektige er signifikant beskyttet mot brystkreft, i forhold til de med samme aktivitetsnivå som er normalvektige. Relativ risiko for brystkreft hos de som får sitt første barn før fylte 21 år og samtidig får to eller flere barn, eller føder sitt første barn mellom 21 og 25 år og får tre eller flere barn, er lavere enn hos nullipara. Trenden for økende barnetall er at brystkreftrisikoen synker. Alkoholforbruk over 10 g/dag, medfører signifikant risikoøkning for brystkreft i forhold til ikke-drikkerne. Risikofaktorene som har endret seg mest de siste tiårene er kroppsmasseindeks, alder ved første fødsel og alkoholkonsum. Konklusjon: Denne analysen indikerer at insidens av premenopausal brystkreft de neste ti-femten årene vil øke i samme størrelsesorden som de siste tiårenes økning. Insidensøkningen forventes å kunne tilskrives at dagens kvinner føder barn i en høyere alder og drikker mer alkohol, enn kvinnene for ti-femten år siden.