Demokratiopplæring i samfunnsfag. En kvalitativ studie om samfunnsfaglæreres erfaringer knyttet til aktivitet og deltakelse

Abstract

Sammendrag Temaet for masteroppgaven er demokratiopplæring i samfunnsfag. Hensikten er å få en oversikt over hvordan samfunnsfaglærere i videregående skole underviser i demokrati. Gjennom kvalitativ metode basert på observasjon og intervju skal jeg forsøke å finne ut hvilken rolle aktivitet og deltakelse har i demokratiopplæringen. Utvalget består av tre informanter som underviser i samfunnsfag ved videregående skole i Troms.

Det har blitt forsket mye på demokratiopplæring og er viktig i den forstand at samfunnet er i endring, noe skolen også må forberede seg på. Den norske ICCS-rapporten fra 2016 (Huang m.fl., 2017) er basert på den internasjonale rapporten Becoming Citizens in a Changing World (Schultz m.fl., 2016), og tar opp demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9. klassinger i Norge. I min studie har jeg anvendt denne rapporten som tidligere forskning. Det teoretiske grunnlaget er basert på teori om demokrati knyttet til opplæring og skole, samt Jürgen Habermas som tar opp kommunikativ handling og deliberasjon med begrepet ”kraften i det bedre argument”. Deltakerdemokratiet og liberaldemokratiet skal inkluderes og diskuteres opp mot aktivitet og deltakelse, hvor Trond Solhaug og Kjetil Børhaug, samt Olga Dysthe med deres bidrag blir relevant å trekke inn.

I empirikapitlet presenteres funn uten forskerens egne tolkninger. Funnene blir videre analysert og diskutert ut i fra teori og tidligere forskning på området. Studiens hensikt er ikke å generalisere funn, men bidra i form av å gi et inntrykk på hvordan samfunnsfaglærere opplever sin demokratiopplæring og hvilken rolle deltakelse og aktivitet har. Avslutningsvis presenteres noen refleksjoner rundt temaet og noen tanker rundt eventuell videre forskning.