Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorZachariassen, Ketil
dc.contributor.authorArneberg, Kjersti Outzen
dc.date.accessioned2018-09-05T14:59:01Z
dc.date.available2018-09-05T14:59:01Z
dc.date.issued2018-05-19en
dc.description.abstractDenne avhandlingen søker å belyse hvilke kvalifikasjoner som har vært viktige i topplederstillinger fra 1945 til i dag, samt hvilke årsaker som kan ha medført endring. Perioden 1945 til 1970 var preget av stabil økonomisk vekst, samt en sterk offentlig tro på statlig styring og industrialisering. I denne perioden dominerte ingeniørene topplederstillingene i næringslivet. I perioden fra 1970 til 1994 ble troen på statlig styring og industrialisering svekket, mens troen på frie markedskrefter ble styrket. Økt konkurranse, nye selskapsformer og fusjoneringsprosesser medførte nye krav til kompetanse til toppledere i perioden. I tillegg oppstod det en generell tendens mot et økt antall kandidater med høyere utdannelse på arbeidsmarkedet. I perioden fra 1970-tallet er det en overgang fra ingeniører til økonomer i topplederstillinger. Perioden fra slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet ble preget av globalisering, utkontraktering og økende krav til innovasjon sammen med økende grad av digitalisering. Dette førte til at kvalifikasjonskrav i topplederstillinger ble mer komplekse, og at det oppstod tendenser mot en gjeninnføring av krav om teknisk kompetanse kombinert med de eksisterende kravene til økonomisk-administrativ kompetanse. Forklaringene som er blitt brukt tidligere på skifter mellom teknisk kompetanse og økonomisk-administrativ kompetanse, har vært knyttet til balansen mellom etterspørsel og tilbud og ingeniørens syn på egen kompetanse. Jeg har undersøkt spørsmålet ytterligere ved blant annet å se på hvordan arbeidsoppgavene i bedriftene har endret seg, ytre politiske forhold har hatt innvirkning på næringslivet, hvordan den offentlige diskusjonen rundt lederrollen har artet seg, samt hvordan utdannelsesinstitusjoner har hatt innvirkning på hvem som besitter topplederstillingene. Materialet og drøftelsene presentert i denne avhandlingen belyser at årsakene kan være mer komplekse og kanskje mer sammensatte enn det som har vært hevdet tidligere, og dermed at dette er et spørsmål med elementer som krever mer dyptgående forskning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/13682
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3980
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.titleLederkvalifikasjoner i næringslivet fra 1945 - Endring i profesjonell ledelseen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)