Hamningberg : fra fiskevær til minnested

Abstract

Hamningberg har, gjennom fire historiske faser, gått fra å være et rikt fiskevær med en lys framtid til å få beslutning om nedleggelse fra myndighetene, til i dag igjen å være et satsingsområde. Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hvilke faktorer ligger til grunn for myndighetenes vedtak og beslutninger for Hamningberg i perioden 1954-2007? Hvordan har Hamningberg utviklet seg fra levende fiskevær via fraflyttet vær til minnested og ny ”verdiskapning”? Og hvordan har de ulike aktørenes holdninger vært under disse prosessene?

Oppgaven er delt inn i fire faser som tar for seg Hamningbergs utvikling kronologisk. Fasene er delt inn etter hva som er naturlige skillelinjer i utviklingen til stedet:

1954-1965: Dette er en periode på 11 år med venting og forventninger, fra håp om havn til fraflytting av stedet i 1965. Jeg vil her belyse havnesaken og hvordan saken ble behandlet på ulike myndighetsnivåer.

1965-1978: Stedet ble fraflyttet, det ble søkt om fraflytting og erstatningstilskudd, som er forhold som vil bli undersøkt i oppgaven. Noen pensjonister ble igjen. Fasen tar for seg deres begrunnelse for å bli igjen på stedet og dagliglivet i isolasjon vinterstid. De siste tre gjenværende flyttet sommeren 1978.

1978-1994: Hamningberg fikk i denne fasen en slags ny gjenreisningsperiode. Det ble satset på turisme og kulturminnevern, blant annet ved at stedet ble satt under en reguleringsplan med vern som formål i 1994. Fasen tar for seg denne utviklingen, og hvordan de som hadde hus i været vurderte det som skjedde.

1994-2007: Den fjerde fasen avfatter Hamningberg som minnested og ny verdiskapning. Kapittelet vil se på hvordan verdiskapningen og minnestedet sammen brukes som ressurs i lokalsamfunnet.