Mangfoldets enhet : en refleksjon over det udifferensierte som de værende tings bindeledd.

Abstract

Har du noen gang opplevd å tenke på noen, og like etterpå tilfeldigvis møtt den samme personen? Eller har du midt i en samtale oppdaget at den du snakker med står og forteller deg akkurat det du selv tenkte på for et øyeblikk siden, uten at du fortalte det på forhånd? Man kan undres over hvordan slike hendelser henger sammen. Ofte oppleves disse hendelsene som påfallende og uforklarlige, til forskjell fra hendelser der vi kan se en klar sammenheng. De klare sammenhengene er årsaksbestemte og kan kalles kausale sammenhenger, mens de merkelige, påfallende hendelsene er akausale. Den sistnevnte typen sammenhenger krever en annen måte å oppfatte virkeligheten på enn det som er alminnelig i dag for å kunne forklares. I denne oppgaven presenterer jeg alternative måter å forklare virkeligheten på, som f.eks. tanken om det holografiske universet, der hver enkelt ting i verden inneholder informasjon om resten av universet. Jeg tar også for meg klassisk gresk elementlære som alternativ til forståelse av virkelighetens struktur for å kunne forklare akausale sammenhenger. Mot slutten av oppgaven reflekterer jeg over Sung-dynastiets kinesiske filosofi for ca. 1000 år siden og funderer over muligheten for at alle forbindelser mellom alle ting og hendelser i universet henger sammen i det jeg kaller for det udifferensierte, enten disse sammenhengene er årsaksbestemte (kausale) eller ikke (akausale). Til sist ser jeg på hvordan mangfoldigheten av ting i universet gjenspeiler en enhet - en ytterste sammenheng - mellom de værende ting. Slik fullfører jeg i denne oppgaven min refleksjon over muligheten for det udifferensierte som de værende tings bindeledd og mangfoldighetens enhet.