Identifying and measuring patient harms. A study of measuring adverse events in hospitalised patients by the Global Trigger Tool record review method

Abstract

Patient harms, or adverse events which is the term used in this PhD thesis, is a global health problem. The Global Trigger Tool (GTT) is a widely used method to identify and measure adverse events (AEs). The method involves reviewers searching for triggers (situations) in randomly selected medical records and subsequently identifying AEs. However, the method is criticized due to the time used by reviewers, the sampling strategy and low agreement between review teams. The overall aim of this PhD was to evaluate the effect of increasing the number of records to be reviewed, changes of reviewers and the use of automatic versus manual trigger identification in the GTT. This was investigated in order to improve the validity and reliability of the GTT, and to increase the efficiency of the method by reducing the personnel time required to identify AEs.

The results showed that increasing the sample size seven times increased the precision of the results as the confidence interval is narrower than in a smaller samples size. In a large sample a higher rate of adverse events was identified than in a small sample. Keeping at least one reviewer consistent increased the agreement of the identified AEs. The use of automatic trigger identification identified the same rate of AEs as with the use of manual trigger identification, and was time efficient. These adjustments increase the validity and reliability of the GTT and reduce the review time and resources used.

Pasientskader, eller uønskede hendelser som er begrepet brukt i denne ph.d avhandlingen, er et betydelig globalt helseproblem. De forårsaker lidelse hos pasienter, er belastende for involvert helsepersonell og kostbare for helsevesenet. Anerkjenning av at slike hendelser skjer er nødvendig for å kunne bedre pasientsikkerheten. Metoden Global Trigger Tool (GTT) ble derfor innført ved alle norske sykehus fra 2011 med det formål å følge antall uønskede hendelser over tid. Metoden går ut på at ett granskningsteam gransker et tilfeldig utvalg av pasientopphold etter forhåndsdefinerte triggere (situasjoner) som kan indikere at en uønsket hendelse kan ha skjedd. En trigger kan være bruk av blodprodukter, en infeksjon, plutselig seponering av ett medikament eller en reinnleggelse. Hvis en eller flere slike triggere er tilstede, gjøres en mer grundig gjennomgang for å finne ut om triggeren er assosiert med en uønsket hendelse. GTT metoden har høy sensitivitet i forhold til andre metoder som avviksmeldinger, kvalitetsindikatorer basert på administrative data og klagesaker. Imidlertid er GTT metoden kritisert fordi den baseres på granskning av små utvalg av pasientopphold, har dårlig samsvar mellom forskjellige granskningsteam og at metoden er tidskrevende å gjennomføre.

Denne doktorgradsavhandlingen evaluerte om økning av antall pasientopphold som granskes (Artikkel I), utskifting av granskere (Artikkel II) og automatisk identifisering av triggere (Artikkel III) bedret metodens reliabilitet (pålitelighet) og validitet (gyldighet).

Resultatene viste at ved å øke utvalget av granskede pasientopphold sju ganger, økte raten av antall identifiserte uønskede hendelser med 45 %. Konfidensintervallet var smalere i et stort utvalg sammenlignet med ett lite utvalg. Granskingsteam som hadde minst en lik gransker viste godt samsvar sammenlignet med team som ikke hadde noen like granskere. Automatisk identifisering av triggere sparer granskningstid, og bruk av dette verktøyet identifiserte samme rate av uønskede hendelser som ved bruk av den original GTT metoden med manuell trigger identifisering. Oppsummert viser studien at hvis man gransker større utvalg av pasientopphold, beholder minst en gransker stabil i granskingsteamet og bruker automatisk identifisering av triggere, vil metodens reliabilitet og validitet forbedres og tidsbruken reduseres.