Kritisk pedagogikk – et svar på dagens kunstpedagogiske utfordringer?

Abstract

Artikkelen undersøker opprinnelsen og utviklingen av den kritiske pedagogikken og dens relevans for kunstnerisk utdanning i dag. Innledningsvis skisseres kunstfagenes vilkår i dagens utdanningslandskap, som er preget av nyliberal instrumentell tenkning og med økende krav om økonomisering, standardisering og målstyring. Ut fra en oppfatning om at mange av dagens utdanningspolitiske føringer strider mot kunstfagenes egenart og begrenser fagenes mulighet for å utdanne kritiske og myndige mennesker, argumenteres det for en kritisk pedagogisk tilnærming til kunstfagene i skole og utdanning. Kritisk pedagogikk beskrives som en pedagogisk retning med mange opphav, med sentrale aktører i Latin- og Nord-Amerika og i Tyskland. Mens den amerikanske linjen, som tar utgangspunkt i Paulo Freires idé om empowerment, primært er opptatt av sosial utjevning og marginaliserte gruppers rettigheter, har den tyske tradisjonen, i hovedsak representert ved Frankfurterskolen, en mer filosofisk orientering. Den har imidlertid også inspirert en rekke pedagogiske og didaktiske retninger i det tyskspråklige og det skandinaviske rommet.

I forlengelsen av de historiske linjene drøfter artikkelen spørsmålet om en kritisk pedagogisk nyorientering i kunstfagene, eksemplifisert ved musikkfaget, kan bidra til å svare på sosiale og utdanningspolitiske utfordringer i det 21. århundre.

Søkeord: Kritisk pedagogikk; kunstpedagogikk; empowerment; Paulo Freire; Frankfurterskolen

The article explores the origin and historical development of critical pedagogy and its relevance for arts education today. Starting out with a description of today’s neo-liberal educational landscape, where an increasing focus on standardization, testing and cost-efficiency is getting in the way of educating critically conscious and responsible citizens, embedding arts education in the ideas of critical pedagogy is discussed as a way to challenge the dominance of neo-liberalism in education. Two lines of development are accentuated – the first one starting with Paulo Freire’s work in Brazil and continuing in North America. Here the situation of marginalized groups in society and the idea of their empowerment is the focus. The other line follows the European tradition, especially in Germany, and can be described as more philosophically oriented, but with significant influence on pedagogical ideas and concepts on the continent and in Scandinavia. Building on this historical overview, the article discusses the question whether a reorientation towards critical arts education, here exemplified by music education, can help address societal and educational challenges in the 21st century. Keywords: Critical education; arts education; empowerment; Paulo Freire; Frankfurt School