Befolkningens kunnskap om antibiotika – en spørreundersøkelse blant apotekkunder

Abstract

BAKGRUNN: Uhensiktsmessig og feilaktig bruk av antibiotika er en av de viktigste årsakene til fremveksten av resistente bakterier. Økt antibiotikakunnskap blant allmennheten kan bidra til å oppnå bedre behandlingsresultater og samtidig redusere resistensutvikling hos bakterier. Ett av målene fra Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 er å øke befolkningens kunnskapsnivå om riktig bruk av antibiotika og om utvikling av antibiotikaresistens. Før slike tiltak iverksettes er det viktig å ha konkret informasjon om befolkningens kunnskapsnivå og holdninger til antibiotika, men også om befolkningens helseforståelse og synspunkter til legemidler generelt, da slike faktorer er assosiert med legemiddelkunnskap. HENSIKT: Formålet med studien er å undersøke befolkningens kunnskapsnivå om antibiotika og antibiotikaresistens, samt undersøke hvilke faktorer som har sammenheng med antibiotikakunnskap. METODE: Det ble utført en tverrsnittsstudie med en studiepopulasjon på 878 apotekkunder fordelt på tre byer i Norge, Tromsø, Bergen og Skien. Et selvutviklet spørreskjema, med elementer fra andre validerte spørreskjema, ble benyttet for å samle inn data. Fire studenter fra universitet i Tromsø, Bergen og Oslo samarbeidet om datainnsamlingen til dette prosjektet. Datainnsamlingen fant sted i perioden 17.10.16 – 20.02.2017. RESULTAT: Studiepopulasjonen har høyt kunnskapsnivå om antibiotika og antibiotikaresistens. To tredel av deltakerne svarte korrekt på 60 % av antibiotikaspørsmålene. Både demografiske og psykologiske faktorer er av betydning for deltakernes antibiotikakunnskap. Utdanningsnivå og helsefaglig bakgrunn er de viktigste demografiske faktorene for høy antibiotikakunnskap. KONKLUSJON: Våre resultater tyder på at den norske befolkningen har høy kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens. Dette kan ha sammenheng med at en stor andel av studiepopulasjonen har høyere utdanning, helsefagligbakgrunn og høy grad av helseforståelse. Både demografiske og psykologiske faktorer har betydning for antibiotikakunnskap. Dette er den første studien som undersøker den norske befolkningens kunnskapsnivå om antibiotika. Tross relativt lav svarprosent og et noe selektert utvalg viser undersøkelsen flere interessante funn som det er verdt å undersøke nærmere i en større sammenheng.