Å fjernledes - er det å klare seg selv? En casestudie ved UiT Norges arktiske universitet

Abstract

Formålet med studien har vært å få belyst hvordan fjernledede ansatte opplever tillit, støtte og oppfølging knyttet til sin leder. Undersøkelsen er gjort som en kvalitativ casestudie ved UiT Norges arktiske universitet, hvor jeg har intervjuet administrativt ansatte som arbeider på en annen campus enn sin leder og majoriteten av sitt fagfellesskap. Funnene som fremkommer av undersøkelsen er sammenlignet med den noe begrensede teorien som finnes om fenomenet fjernledelse og med funn fra studier om fjernledelse gjort i andre organisasjoner.

Noen sentrale funn fra studien kan oppsummeres slik:  Fysisk avstand gjør det vanskeligere å utvikle relasjonell tillit  Fysisk avstand gjør god kommunikasjon vanskeligere, og medarbeiderorientering og tilgjengelighet bør derfor støttes ved utstrakt bruk av digitale kommunikasjonskanaler og regelmessige besøk på den fjernlededes lokasjon.  Endringer i lederstruktur kan føre til endringer av innholdet i lederrollen  Fysisk avstand kan føre til at den enkelte medarbeider får mindre behov for sin leder og dermed blir mer selvgående.  Det er viktig å utvikle en kultur hvor den fjernledede føler tilhørighet og ikke føler seg alene og glemt.