Denne teksten er en teoretisk studie av en velkjent sosiologisk problemstilling; problemet ved kollektiv handling. Den kollektive handlingens problem forsøkes å belyses ved hjelp av biologiske og nevrologiske innsikter i hvilken rolle emosjoner kan spille for kollektiv handling. Dette gjøres ved hjelp av kreativ teoretisering. Første del av teksten er en teoretisk gjennomgang av både sosiologiske, ...

I denne masteroppgaven går jeg gjennom "Krigshistorisk landskap Narvik 1940" i et minnepolitisk perspektiv. "Krigshistorisk landskap Narvik 1940" er en serie monumenter som er reist på veien mellom Bardufoss og Narvik. Oppgaven tar for seg hvem som har vært sentrale minneaktører i etableringen av dette prosjektet. Oppgaven kommer også til å se prosjektet "krigshistorisk landskap-Narvik 19040" i ...

Dette studiet undersøker om og hvordan kunstig intelligens (KI) deltar i kommunikasjon. Jeg anvender en Swedbergiansk teoretiseringsprosess med spesielt fokus på førstudie som metodikk for å belyse denne problemstillingen. Jeg utarbeider et begrep, ikke-tenkende, som gir et nytt og relevant perspektiv for å forstå hvordan KI deltar i kommunikasjon. Min konklusjon er at, avhengig av det konseptuelle ...

Temaet for denne oppgaven er kjønnsulikhet i skolen. Mer konkret er problemstillingen min kjønnsvurderingsgapet – hvorfor gjør gutter det relativt bedre på eksamen enn jenter?. Jenter gjør det bedre i skolen uansett vurderingsform, men guttene minker altså forspranget på eksamen når de vurderes av eksterne sensorer. Dette fenomenet kaller jeg kjønnsvurderingsgapet. Det som foreligger av forskning ...

Antall diagnostiserte med ADHD har skutt i været i løpet av de siste tiårene – også blant ungdomsskoleelever. Ungdomsskolens mål og struktur har også endret seg over tid. I denne masteroppgaven i sosiologi har vi utforsket hvordan ungdomsskolen forholder seg til det økende antallet elever med ADHD-diagnose. Hensikten med denne oppgaven er å få bedre innsikt i hvordan elever med ADHD-diagnosen ivaretas ...

Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hva var Batterie Dietls betydning i det tyske invasjonsforsvaret, og hvordan ble det bygget og finansiert? Hvilke konsekvenser fikk utbyggingen for de sovjetiske krigsfangene og sivilsamfunnet i Steigen? Denne oppgaven presenterer militærstrategiske og tekniske detaljer om det tyske invasjonsforsvaret i Vestfjorden. Dette gjøres for å kunne forstå ...

Historien og de kollektive minnene om andre verdenskrig har mange forskjellige vinkler og tilnærminger, og museet har en helt sentral plass som formidler av disse. Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik åpnet i mars 1964. Gjennom en utvikling på over 50 år, har en institusjon for historisk formidling vært et bevaringssted for krigshistoriske gjenstander som har blitt presentert for et bredt utvalg av ...

Denne oppgaven handler om Holmøy-konsernets Prestfjord-rederi og dets tilpasninger og utnytting av muligheter som oppstår fra endrede rammevilkår i fiskerinæringen. Det har skjedd store endringer i næringen de siste 50 årene samtidig som dette lokaleide rederiet har vokst til et av landets største. Dermed har oppgaven som hovedmål å finne ut hvilke tilpasninger de har måtte gjort mot endrede rammevilkår ...

Denne oppgaven tar for seg Didrik Pinings liv og virke fra ca. 1430 – 1490 og ser på hva hans tid som hirdstjore på Island kan si oss om situasjonen på Island som var fylt med handelskonkurranse og konflikter mellom tyske og engelske kjøpmenn. Her blir det tatt en gjennomgang av hans opphav fra den tyske uavhengige hanseatiske handelsbyen Hildesheim hvor han ble født, hans tid som kaper, hans ...

Denne oppgaven tar for seg hvordan de to første superintendentene i Bergen og Trondheim stift jobbet med reformasjonsinnføringen i Norge fra 1537-1582. Superintendentene som havner under lupen er: Geble Pederssøn, Jens Pederssøn Skjelderup, Torbjørn Olavsson Bratt og Hans Gaas. Det blir i oppgaven lagt stort fokus på kontrasten mellom det normative, representert gjennom kirkeordinansen av 1537, og ...