dc.contributor.advisor | Aakvaag, Gunnar C. | |
dc.contributor.author | Moskvil, Martin Nicolai | |
dc.date.accessioned | 2019-09-12T10:31:23Z | |
dc.date.available | 2019-09-12T10:31:23Z | |
dc.date.issued | 2019-05-14 | |
dc.description.abstract | I denne sosiologiske analysen har det blitt produsert en teori som forklarer hvordan tilsynelatende rasjonelle individer, som også er religiøse, håndterer spenningen mellom religion og rasjonalitet. Gjennom begrepsavklaring av religion og rasjonalitet har jeg illustrert hvordan det er en spenning mellom disse to begrepene. Dette fenomenet har blitt observert, hovedsakelig gjennom journalistiske kilder, og er utgangspunktet i bruken av Richard Swedbergs program for teoretisering. Observasjon er nemlig første av fire stadier i teoretisering, og de tre siste stadiene er navngivning, utvikling av analyseredskaper og selve forklaringen eller teorien. Teoretisering har blitt brukt som et rammeverk for å produsere en teori om hvordan individer håndterer spenningen, i tillegg til å danne strukturen i oppgaven. Fenomenet har fått navnet det religiøse rasjonalitetsparadokset. Analyseredskapene som ble utviklet handler om ulike mekanismer som på en eller annen måte påvirker individer. Fremgangsmåten til Pierre Bourdieu om aktør og struktur la et grunnlag for å velge ut mekanismer. Deretter ble det valgt ut mekanismer som utgjør en standardmodell basert på hvor sannsynlig det er at de kan påvirke individer til å håndtere spenningen, og om mekanismene dekker sentrale sosiale og individuelle behov. Fire mekanismer utgjør standardmodellen: Sosialisering, fellesskap, meningsbehov og forklaringsbehov. Disse mekanismene kan påvirke i ulik grad, og i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med et supplement av mekanismer. Det er ytterligere fire mekanismer som kan brukes som supplement: Kamp om kapital, rasjonalisering, segmentering og religiøse erfaringer. Disse mekanismene er ikke like sentrale behov som mekanismene i standardmodellen og brukes følgelig som et supplement. Vi kan anta at standardmodellen har sterk empirisk forklaringsstyrke fordi mekanismene kan brukes uavhengig av hvor sterk den religiøse troen er, og fordi mekanismene dekker sentrale sosiale og individuelle behov. Oppgaven er dog ikke primært empirisk, men heller et teoretisk bidrag, og følgelig er en naturlig vei videre å teste teorien på et empirisk datamateriale for å avsløre den reelle forklaringsstyrken. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/16164 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SOS-3981 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Sociology: 220 | en_US |
dc.subject | Religion | en_US |
dc.subject | Rasjonalitet | en_US |
dc.title | Det religiøse rasjonalitetsparadokset. En sosiologisk analyse av hvordan moderne mennesker kan kombinere religion og rasjonalitet | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |