Tilegnelsen av subjekts- og objektsveksling hos voksne andrespråksinnlærere av norsk
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/16256Date
2019-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Sørensen, Christer EngenAbstract
Masteroppgaven omhandler tilegnelsen av subjekts- og objektsveksling hos voksne andrespråksinnlærere av norsk. Subjekts- og objektsveksling går ut på at bestemte pronominelle subjekter og objekter veksler på tvers av negasjon og adverb, slik at disse forekommer i en posisjon til venstre for negasjon/adverb. Vekslinga av disse er forbundet med hvordan disse er realisert (DP/pronomen) og informasjonsstruktur: Kjent informasjon i diskursen vil være foretrukket i veksla posisjon, mens ny informasjon vil være foretrukket i ikke-veksla posisjon. Tidligere studier på tilegnelsen av disse grammatiske fenomenene har konsentrert seg om barn. Disse studiene viser at subjektsveksling er på plass innen de er tre år gamle, objektsveksling derimot er ikke på plass før de er eldre enn syv år. Barn har en tidlig preferanse for alle subjekter og objekter i ikke-veksla posisjon. Studier på tilegnelsen hos andrespråksinnlærere er det imidlertid få av. Den ene tilegnelsesstudien som er gjort på andrespråksinnlærere viser at disse ikke er like finjusterte i vekslinga som barn er. De foretrekker alle subjekter i veksla posisjon og alle objekter i ikke-veksla posisjon, som viser at de ikke veksler på bakgrunn av verken realisering (DP/pronomen) eller informasjonsstruktur (kjent/ny informasjon), men heller grammatisk funksjon (subjekt/objekt).
Denne oppgaven baserer seg på to elisiteringsundersøkelser med 27 andrespråksinnlærere og en liten gruppe med morsmålstalere som referansepunkt. Formålet med studien er å se om andrespråksinnlærerne følger samme tilegnelsesmønster som morsmålsinnlærere, og hvorfor disse fenomenene er utfordrende å tilegne seg. Funnene viser at informantene foretrekker subjekter i veksla posisjon, men gjør en forskjell i vekslinga av disse etter hvilken ordstilling som er brukt. Med målspråkslik ordstilling skiller de mellom DP-er og pronomener, mens med ikke-målspråkslik ordstilling veksler alle subjekter uavhengig av realisering. Objekter foretrekker informantene å plassere i ikke-veksla posisjon. Informantene med bedre ferdigheter i norsk overgeneraliserer de målspråkslike strukturene for subjektsveksling, men til dels også for objektsveksling. Funnene forklares utfra at vekslinga er basert på innputten innlærerne møter i målspråket, hvor de fleste subjekter opptrer i veksla posisjon, mens de fleste objekter opptrer i ikke-veksla posisjon. Videre forklares utfordringene med disse grammatiske fenomenene på bakgrunn av grensesnitthypotesen (Interface Hypothesis). Denne forklarer at utfordringa ligger i koblinga mellom språkinterne og språkeksterne moduler, som knyttes til informasjonsstruktur. Samtidig er objektsveksling et mer komplekst fenomen enn subjektsveksling, som vil gi ei forklaring på at objektsveksling er et fenomen som innlærerne vil ha større vanskeligheter med å tilegne seg enn subjektsveksling.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2019 The Author(s)
The following license file are associated with this item: