"Æ syns han e litt mere dialæktat enn mæ". En sosiolingvistisk variasjonsstudie blant ungdom på Drag

Abstract

I dette mastergradsprosjektet ligger fokuset på talemålsvariasjon blant ungdommer fra språkkontaktområdet Drag, og hvilke faktorer som kan være med på å forklare disse variasjonsmønstrene. Drag er et lite tettsted i Tysfjord kommune i Nordland, som ligger om lag 20 mil nord for Bodø og 12 mil sør for Narvik. I denne studien har jeg valgt å plassere dragsdialekten nord i saltenområdet, siden Drag ligger i et grenseområde hvor blant annet apokopen ikke er like sterk som for eksempel i nabokommunen Steigen og i Fauske kommune. Jeg har valgt å se på seks språklige variabler som viser interessant variasjon innenfor dragsdialekten. Disse variablene er nektingsadverb, lågning, apokope, diftong, samt palatalisering av ll og nn. I tillegg har jeg fokus på språkkontakttrekk i dialekten og ser i hvilken grad de brukes av informantene.

Dette er en sosiolingvistisk variasjonsstudie med fokus på mulig endring. Siden ungdommer gjerne er pådrivere i språkendringsprosesser, består informantutvalget mitt av seks ungdommer, tre gutter og tre jenter, mellom 14 og 15 år. Empirien i studien består av dybdeintervjuer med disse seks informantene, samt et dybdeintervju med to eldre informanter fra Drag, en mann og en kvinne, som fungerer som en referansegruppe for å kunne si noe om mulig endring i dialekten.

Gjennom å analysere variasjonsmønstrene for de språklige variablene har jeg funnet ut hvilke variabler som ser ut til å holde seg stabile, og hvilke språktrekk som i større grad erstattes med standardnære former. Det samme gjelder for språkkontakttrekkene. Informantutvalget i denne studien kan plasseres innenfor kategoriene topostatiske og topodynamiske personlighetstyper. De som ønsker seg vekk fra Drag, har flere standardnære former enn de som ønsker å fortsette å bo på Drag. I likhet med mange tidligere variasjonsstudier er det store kjønnsforskjeller i informantgruppen hvor jentene ofte ser ut til å benytte seg av standardnære former, mens guttene i større grad holder seg til tradisjonsformene. Denne talemålsstudien er gjort i et språkkontaktområde som er lite utforsket, og er relevant for språklig variasjonsforskning i Nord-Norge generelt, men også for språkkontaktforskning.