En reise i kontekstualisering av organisering av ungdomsoppfølging, og oppfølging av unge i NAV. Fra forskningsbasert informasjon til praksis i NAV

Abstract

Igjennom denne oppgaven har jeg sett om ideen om organisering av ungdomsteam, og oppfølging av ungdom har blitt kontekstualisert i NAV. Jeg har valgt å bruke Røviks (2016) teori om kontekstualisering for å følge oversettingsprosessen gjennom flere organisatoriske nivå: Fra de sentrale politiske føringene videre til de skriftlige kildene internt, til de lokale NAV-kontorene. Jeg har målt kontekstualiseringen opp mot en best practice modell som er utarbeidet etter en dokumentstudie fra relevant forskning.

Studien har vært en kvalitativ studie med dokumentstudie av forskningsmateriale og en dokumentstudie av de skriftlige kildene i NAV, og jeg har hatt en komparativt kvalitativ studie av to NAV-kontor.

Konklusjonen er at ideen om organisering ikke har blitt kontekstualisert inn i de politiske føringene og de skriftlige kildene jeg undersøker i NAV. Allikevel så har det skjedd en modifisert kontekstualisering på NAV-kontorene, noe jeg argumenterer må stamme fra utviklingsarenaer igjennom en kontinuerlig oversettelsesprosess jmf. Røviks (2016) beskrivelse av spiral som oversettelsesprosess. Det har også gjennomgående, men i varierende grad av idemessig representasjon, blitt kontekstualisert oppfølging ihht. best practice modellen i både de skriftlige kildene, og på NAV-kontorene, med blandet bruk av den reproduserende modus og modifiserende modus.