«En måte å jobbe på for å sette eleven i sentrum for egen læring». En kvalitativ studie om muligheter og utfordringer ved implementering av cooperative learning som undervisningsmetode

Abstract

Det innføres ny læreplan i norsk skole høsten 2020. Med denne blir det økt fokus på blant annet sosial læring. Cooperative learning er en undervisningsmetode som kan legge til rette for sosial læring gjennom læring i samspill. Målsettingen med denne studien er å skaffe kunnskap og innsikt i hvordan cooperative learning kan og bør benyttes for å fremme elevers læringsutbytte etter prinsippet om tilpasset opplæring. Dette undersøkte jeg gjennom de to forskningsspørsmålene:

a) Hvilke muligheter gir undervisningsmetoden for å fremme tilpasset opplæring? b) Hvilke begrensninger ligger i undervisningsmetoden som kan hindre tilpasset opplæring?

Studien er en kvalitativ enkeltcasestudie med inspirasjon fra teknisk aksjonsforskning. Gjennom å planlegge og observere et undervisningsprosjekt som strakk seg over en uke, samt intervjue læreren som gjennomførte prosjektet i forkant og i etterkant av gjennomføringen, har jeg undersøkt hvilke muligheter og hvilke begrensninger cooperative learning som undervisningsmetode gir. Gjennom bruk av tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006) fant jeg blant annet at elevenes allerede definerte sosiale roller hadde betydning for hvordan elevene samhandlet. Dersom man som lærer ikke er seg bevisst på elevenes sosiale roller når man bestemmer gruppesammensetningen kan man risikere at elevene utsettes for frapasset læring. En måte å motvirke disse fastsatte sosiale rollene på er gjennom bruk av rollekort. Det er viktig at elevene får erfaring med og trenes i ulike roller i et samarbeid. Dette vil fremme både dere sosiale og faglige læring. For at arbeid gjennom undervisningsmetoden skal legge til rette for sosial læring er det også et poeng at arbeidet må drives av prosessfokus, ikke produktfokus. Ved å dele inn gruppene med den intensjon at man ønsker et ferdig gruppeprodukt, kan man risikere at de høytpresterende elevene tar for mye ansvar, noe som medfører at de lavtpresterende elevene ikke får mulighet til ansvarstaking. På den måten kan det tenkes at undervisningen resulterer i frapasset læring for elevene, til tross for at lærerens intensjon var tilpasset opplæring.