Tillit i risikokommunikasjon. En studie av Kåfjord kommunes risikokommunikasjon knyttet til faren for fjellskred ved Gámanjunni 3

Abstract

Denne oppgavens formål er å se på hva tillit i risikokommunikasjon har å si for forståelsen av risiko. Risikoen oppgaven tar for seg er fjellskredfaren ved Gámanjunni 3 som ligger i Kåfjord kommune. Innsamlende data har blitt analysert ved bruk av teoretiske perspektiver som risikotilnærminger, risikopersepsjon, risikokommunikasjon og tillit. I tillegg til teori er det innhentet empiri fra intervju med informanter som har tilknytting til fjellskredproblematikken. De som er intervjuet er personer fra kommunen, NVE og NGU, disse informantene blir i oppgaven omtalt som sentrale aktører. Det er også intervjuet innbyggere som har direkte/indirekte tilknytting til fjellskredrisikoen. Funn viser at det er ulik bakgrunn, kunnskap, erfaringer og verdier påvirker og former informantenes forståelse av fjellskredfaren. I tillegg er det mange faktorer som påvirker hvordan risikokommunikasjon blir forstått og mottatt av de som lever med usikkerheten knyttet til faren for fjellskred. Samtlige informanter mener fjellskredfaren er en stor trussel, men de har ulike meninger om hvordan man på best mulig måte skal sikre de berørte innbyggerne mot fjellskredrisikoen. Kommunen opplever at de gjennom gjensidig dialog har kommet frem til en felles forståelse av risikoen, mens de berørte innbyggerne hevder det er ulik forståelse av konsekvensene. Kommunen har et omfattende bilde av fjellskredscenarioet og har satt inn mye ressurser for å ivareta innbyggernes sikkerhet. Hvorvidt innbyggerne føler seg trygge blir i denne oppgaven et spørsmål om tillit. Funn viser videre at tillit er limet mellom risikokommunikasjon og risikoforståelse, hvor faktorer som kunnskap, risikopersepsjon og medvirkning er her avgjørende for tilliten. Tillit har i denne oppgaven stor betydning hvordan de ulike informantene forholder seg til fjellskredrisikoen. Risikokommunikasjon er utfordrende fordi man skal kommunisere slik at de berørte forstår faren (gjerne med å skape frykt), hvor kommunen på den andre siden ønsker at risikokommunikasjon skal bidra til trygghet. Tillit i risikokommunikasjon er viktig, hvor man gjennom dialog, medvirkning og hensyn til usikkerhet, verdier og kulturelle overbevisninger kan skape større risikoaksept. Funn viser at manglende tillit kan føre til bekymring, frykt, frustrasjon og konflikt. Slik risiko defineres i dag hvor man ser på sannsynlighet og konsekvens viser seg for mine informanter å være vanskelig å forholde seg til. Sannsynlighetsbegrepet oppleves utfordrende fordi det er vanskelig å vite når tid fjellet raser og samtidig klare å formidle trygghet. I tillegg skal de berørte klare å forholde seg til en risiko som ingen har kontroll på og som er beheftet med stor usikkerhet.