”Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain” : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii

Abstract

Oppgaven er knyttet til den samiske dialekten i Ofoten og Sør-Troms, hva som har påvirket denne dialekten opp gjennom tidene og hvilke påvirkningsfaktorer som har formet språksituasjonen. Oppgaven gjør også rede for rammene og vilkårene for samisk språk i området, og hvordan bruken har utviklet seg i løpet av 1900-tallet. Dialekten i Ofoten og Sør-Troms er den sørligste og vestligste dialekten av nordsamisk og grenser mot lulesamisk ved Efjord. Hovedproblemstillinga er hvorvidt dialekten har flere fellestrekk med lulesamisk enn nordsamisk standard skriftspråk. Problemstillinga krever en gjennomgang av dialektens trekk som ikke stemmer overens med nordsamisk standardspråk. Deretter sammenlignes de samme dialektiske trekk med lulesamisk. Dialektbeskrivelsen er først og fremst synkronisk, men ettersom området tidligere utvilsomt har hatt en sjøsamisk dialektvariant, kommer et diakronisk aspekt fram i oppgavens del som tar for seg mulige sjøsamiske trekk i området.

Dán bargu lea Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana birra, dan váikkuhanfaktoraid áiggi mielde ja goktes váikkuhanfaktorat leat čuohcan gielladillái. Dasa gullet nai giela ceavzinvejolašvuođat ja goktes gielladilli lea rievdan 1900 logu mielde. Ufuohta ja Oarje Romssa suopman lea oarjjimuš ja lulimuš davvisámi suopman. Rádjá julevsámegiela ja davvisámegiela gaskkal manná Áhtávuonas. Váldočuolbma lea jogo Ufuohta ja Oarje Romssa suopmanis leat eanet oktasaš gielalaš dáhpáhusat julevsámegielain go davvisámi standárdagielain. Čuolmma čoavdin gáibida ahte sulastahttá suopmana gielalaš iešvuođaid sihke davvisámi standárdagielain ja julevsámegielain. Suopmandutkamuš lea synkronalaš, muhto go guovllus lea ovdal leamaš mearrasámi suopman, de diakronalaš aspeakta boahtá ovdan dan oasis gonnes ovddeš mearrasámigiela bázahusat leat sáhkan.