Show simple item record

dc.contributor.advisorYngve, Antonsen
dc.contributor.authorReppen, Susann
dc.date.accessioned2020-12-18T10:59:08Z
dc.date.available2020-12-18T10:59:08Z
dc.date.issued2020-05-14
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som har tatt for seg tretten informanter i to ulike studier. Informantene er nyutdannede barneskolelærere som har vært yrkesaktive i et år etter studieslutt. De har utdannet seg ved to ulike studieinstitusjoner i landet, men oppnådd samme grad etter fem år ved grunnskolelærerutdanningen. Hensikten med studien har vært å belyse informantenes opplevelser knyttet til hjem-skole-samarbeid. Ved hjelp av semistrukturerte intervju har studien vært interessert i å avdekke hvordan forberedelsene på samarbeidet ble utført underveis i utdanningen. Samtidig består oppgaven av gode beskrivelser på hvilke tiltak og oppgaver samarbeidet består av. Studien var i tillegg interessert i å avdekke hva som karakteriserte hjem-skole-samarbeidet og få informasjon om hva som kjennetegner et godt samarbeid hos de nyutdannede lærerne. Regjeringen påpeker at det er skolene som er ansvarlige for samarbeidet, og av den grunn forventer de at skolene legger opp til at samarbeidet skal oppleves som godt ved å blant annet vise foreldrene respekt (Kunnskapsdepartementet, 2019/2020). Masteroppgavens problemstilling er: Hvilke muligheter og utfordringer erfarer nyutdannede barneskolelærere i å etablere et godt hjem-skole-samarbeid? Studien viser at de nyutdannede lærerne har ulike opplevelser av samarbeidet. Noen beskrev samarbeid preget av tillit og god dialog, mens andre beskrev det som en ikke-eksisterende relasjon, med lite kommunikasjon og forståelse mellom partene. De nyutdannede likte svært dårlig å komme i situasjoner hvor elever med behov for ekstra tilrettelegging eller hjelp, ikke fikk det. De viser til at noen foreldre ikke forstår alvorlighetsgraden av eleven sitt behov, og poengterer at eleven blir den tapende parten dersom samarbeidet mellom omsorgspersonene ikke fungerer. Studien bærer preg av en fenomenologisk tilnærming til forskningsfeltet, da den gir beskrivelser av noen mennesker sine erfaringer på et gitt felt. Datamaterialet ble i etterkant behandlet i et analyseringsprogram kalt NVivo 12 og analysert med utgangspunkt i Grounded Theory (Charmaz, 2006). Med utgangspunkt i analysen utformet jeg kategorier som informantene sine beskrivelser ble plassert innenfor. Videre har jeg benyttet kategoriene til å strukturere oppgaven, da det virket mest hensiktsmessig i forhold til oppbyggingen. For å diskutere funnene vil jeg legge vekt på Epstein sitt rammeverk med seks typer for involvering (2002), selvbestemmelsesteorien til Ryan og Deci (2000) og Bourdieus begreper om kapital.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/20097
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectPED-3900en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.titleNyutdannede læreres erfaringer i etableringen av hjem-skole-samarbeideten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)