Elevers opplevelse av karriereveiledning: En kvalitativ undersøkelse fra videregående skole

Abstract

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ intervjustudie som undersøker hvordan videregåendeelever opplever karriereveiledningen de mottar. Empirien ble samlet ved å intervjue elever som ble uteksaminert fra videregående våren 2019 og elever som gikk sisteåret på videregående våren 2020. Intervjuene ble gjennomført som fokusgruppeintervju. Undersøkelsens problemstilling lyder som følge: Hvordan opplever elever i videregående skole karriereveiledningen de mottar?

I analysen har jeg gjennomført en tematisk analyse av empirien. Funnene er delt inn to hovedområder (de negative opplevelsene og de positive opplevelsene) som hver inneholder ulike kategorier. Analysens hovedfunn har blitt drøftet opp mot tidligere forskning og teoretisk rammeverk for å gi en rikere forståelse av hvordan elevene opplever karriereveiledningen de mottar, og for å kunne belyse problemstillingen ytterligere. Tidligere forskning ser i hovedsak på nordisk og internasjonal forskning på hvordan unge opplever karriereveieldningen de mottar. Det teoretiske rammeverket ble valgt ut fra undersøkelsens funn, hvor fokuset ble lagt på ulike veiledningstradisjoner og konstruktivistisk karriereveileningsteori. I tillegg legges det frem en modell hvor ulike veiledningstradisjoner plasseres ut ifra hvordan de er preget av enten indirekte- eller direkte veiledning, og individuell veiledning eller veiledning i fellesskap/gruppe.

Undersøkelsens funn viste at elevene har både negative og positive opplevelser av karriereveiledningen de mottar, hvor de negative er av størst omfang. Elevenes negative opplevelser innebærer en manglende- eller dårlig relasjon til veilederen, at informasjonen om tjenesten og underveis i veiledningen ikke er av god nok kvalitet, og at karriereveilederens bruk av PC benyttes på feil måte. Veiledningen elevene mottar er ofte preget av overføring av informasjon, fremfor veiledning. Elevene som har positive opplevelser til karriereveiledningen de har mottatt, mottar veiledningen som har likhetstrekk med konstruktivistisk veiledning, hvor elevene får mulighet til å tenke selv. Elevene opplever at veiledningen er tilpasset samfunn og deres behov. Veiledningen kan karakteriseres som indirekte veiledning, og foregår enten som individuell- eller fellesskapsveiledning. Konsekvensene av de negative opplevelsene er at elevene ikke oppsøker karriereveileder, og at deres karrierevalg blir overlatt til tilfeldigheter. Elevenes opplevelser peker mot at tjenesten trenger større ressurser for å utvikle seg. Undersøkelsen åpner opp for økt fokus på at veiledere trenger å vite om elevenes perspektiv. Disse funnene har relevans for praksis, både for karriereveiledere og for de som tilrettelegger for tjenesten på lokalt og nasjonalt nivå.