Teltliv i Grønlands steinalder. Romlig analyse av steinartefakter på Saqqaqboplasser

Abstract

<p>Oppgaven benytter romlig plassering av steinartefakter til å belyse bruken av boliger i Vest-Grønland i perioden 2400-1500 f.kr. Tidligere arbeider fra området har i hovedsak kvantifisert artefakter og analysert redskapstyper, og fra dette utledet kronologier og hvilke arbeidsoppgaver redskapene har inngått i. I denne oppgaven brukes til en viss grad redskapsanalyser og kvantitative analyser, men hovedgrepet er å bruke romlige analyser til å lage hypoteser om sosialt liv i steinalderens Grønland. <p>Konkret viser oppgaven ulike mønstre i utbredelsen av steinredskaper, avslag og typer av steinråstoffer på to steinalderlokaliteter med til sammen fire boligstrukturer. Disse romlige mønstrene tolkes i forhold til ulike formasjonsprosesser og praktiske og funksjonelle sider ved steinredskapers bruk i boliger. <p>Oppgaven påviser blant annet et spesielt interessant romlig mønster der stikler, spisser og til dels kniver, samlet seg i et mindre ”kjøkkenområde” like ved ildsteder. Dette tolkes som et område for partering av byttedyr, mat-tilberedning/matlaging, samt redskapsproduksjon i stein og sannsynligvis bein/horn. Disse arbeidsoppgavene var så romlig konsentrert, at det er trolig at sosiale regler var med på å bestemme hvem som utførte dem eller hvilke arbeider som skulle foregå på denne plassen. <p>Det blir også påvist mønstre i de samme boligene der en ansamling av mikroflekker/skrapere ligger i et større område noe unna ildstedet. Dette blir forbundet til arbeid med skinn/klær og muligens treverk. På bakgrunn av andre undersøkelser og etnografiske analogier, blir disse mønstrene forsøkt tolket i forhold til blant annet en kjønnsmessig romdeling. <p>Videre pekte mønstre i fordelingen av råstoffer også på at det har vært romlige inndelinger av boligen, som med stor sannsynlighet ikke kun skyldes funksjonelle forhold. Konsentrasjon av redskaper og avslag i bergkrystall, viste et mønster som kanskje kan ha hatt med et slags hellig område i boligen å gjøre. <p>I tillegg til de konkrete tolkningsforslagene, viste oppgaven at flere av mønstrene kan ha interesse for større geografiske områder. Sannsynligheten for at de analyserte boligene kan ha vært brukt til ulike årstider, og tidsforskjell mellom anleggene, tyder på at mønstrene som ble påvist, kan ha hatt utbredelse både i tid og rom. Slike generelle mønstre tyder på at enkelte typer romlig bruk har vært del av et større sosio-kulturelt system.