Språkvansker i førskolealder: prognose og identifisering. Utvikling av språkvansker, og validiteten av foreldrerapportering for tidlig identifisering.

Abstract

Forskning viser at barns tidlige språkferdigheter i stor grad holder seg stabile over tid. Funn fra flere studier tyder på at rangordningen mellom barn når det gjelder språkferdigheter er konsistent over tid. Det er bred enighet i forskningsfeltet om at tidlige språkferdigheter også er viktig for senere leseferdigheter. Tidlig identifisering av barn med språkvansker vil derfor være viktig for å kunne sette i gang gode tiltak. Foreldrerapportering har vært foreslått som en effektiv metode for tidlig identifisering blant annet i USA. På bakgrunn av dette vil det være interessant å undersøke om barn med tidlige språkvansker har vedvarende vansker med språk og lesing ved 9-årsalder, og undersøke hvorvidt foreldrerapportering er en valid metode for identifisering av barn med språkvansker. Dette masterprosjektet har dermed et delt fokus: for det første handler det om hvordan barn som strever med språk i 4-årsalderen utvikler seg videre, og for det andre om hvordan foreldrerapportering egner seg til tidlig identifisering. Prosjektet ønsker å være et bidrag til norske forhold, samt å følge barna over et lengre tidsperspektiv enn tidligere norske undersøkelser har gjort. Datamateriell er innhentet fra en longitudinell studie som har fulgt rundt 200 norske barn fra de var 4-9 år. For å få svar på problemstillingene er det brukt en kvantitativ metode, og prosjektet har et ikke-eksperimentelt longitudinelt design. Data fra barna var 4 år er basert på tester av vokabular, grammatiske ferdigheter og arbeidsminne. Data som har med foreldrerapportering å gjøre er basert på resultater av spørreskjemaet Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ-P), og tre enkle foreldrespørsmål. Ved 9 år er data basert på tester av lytteforståelse, leseforståelse og ordavkoding. Utvalget er delt i to grupper, en vanskegruppe og en kontrollgruppe. Resultatene for dette prosjektet viser signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder lytteforståelse og leseforståelse ved 9 år. Dette indikerer at man kan predikere barns lytte- og leseforståelse ved 9 år ut fra deres tidlige språkferdigheter i 4-årsalderen. På ferdighetene i ordavkoding er gruppeforskjellene ikke-signifikante. Videre viser resultatene at metoden for foreldrerapporteringen brukt i dette prosjektet ikke er valid for å identifisere barn med tidlige språkvansker. Metoden kan heller ikke brukes for å predikere senere språk- og leseferdigheter.