Kjønnsbalanse i STEM – med blikk fra ulike perspektiver. En analyse ved tre organisasjonsteoretiske perspektiver

Abstract

Denne studien har hatt som formål om å få innsikt og kunnskap om hvorfor det er skjev kjønnsbalanse for toppstillinger (professor og dosent) innenfor de teknisk og naturvitenskapelige fagene i akademia. Fokus har vært rettet spesifikt mot Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Problemstillingen har vært som følger: I hvilken grad kan organisasjonskultur og struktur ved fakultetet forklare at STEM-fagene ikke har oppnådd sine mål for kjønnsbalanse? Eller er det forhold utenfor organisasjonen som påvirker dette? Det fremkommer endringer over tid i akademia som kan ansees mer allmenne og uavhengig av kjønn. Ved at akademia har økt fokus på økonomiske indikatorer og utsettes for økt konkurranse både innenfor og mellom institusjoner. Akademia beskrives ved karrierelogikk der forskning er meritterende. Der skillet mellom arbeid og fritid blir flytende fordi all fritid kan brukes til karrierefremmende arbeid, samt mangel på sammenhengende tid til forskning (Egeland & Bergene 2012:18). Dette samsvarer med funn i analysen. Det virker som kvinner taper tid til det som defineres som ikke-meritterende arbeidsoppgaver. Tap av tid bør også sees i sammenheng med livsfase. Det fremkommer en balansegang mellom å anvende strukturelle tiltak for kjønnsbalanse og å ha oppmerksomhet på uformelle strukturer. Rekruttering og midlertidighet belyses også.