Turnover blant mellomledere i spesialisthelsetjenesten En casestudie i UNN om hvorfor mellomledere i spesialisthelsetjenesten slutter som ledere

Abstract

Bakgrunnen for studien er et ønske om å øke kunnskapen om hvilke årsaker som ligger til grunn for frivillig turnover blant mellomledere i spesialisthelsetjenesten, og hva som kan gjøres for å forebygge dette. Det finnes lite dybdekunnskap om fenomenet, og studien har en åpen tilnærming til mulige årsaksforhold. Den teoretiske redegjørelsen belyser ytre og indre rammebetingelser, hva som kjennetegner mellomledere i spesialisthelsetjenesten og kjente mellomlederutfordringer. Forskningsspørsmålene jeg har brukt er: 1) Hvilke faktorer har hatt betydning for turnover blant tidligere mellomledere i UNN? Og 2) Hva mener mellomlederne må til for å redusere turnover av mellomledere i spesialisthelsetjenesten? Forskningen er gjennomført som en casestudie ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Datamaterialet er bygget på semistrukturerte intervjuer av 8 tidligere mellomledere i UNN. Funnene viser at det er tre hovedårsaker til turnover: for stor arbeidsbelastning, mangel på støtte og karriereskifte. De mest sentrale tiltakene for å forebygge turnover handler om tilgang til støtte. Alle ønsket seg en større grad av praktisk administrativ støtte og ulike former for organisatorisk støtte. Noen hadde også et ønske om individuell støtte, spesielt i startfasen som mellomleder. Datafunnene viser også at faglig rolleidentitet og intensjonen med å gå inn i lederrollen henger sammen med frivillig turnover. I konklusjonen tilbys en anbefaling for rekruttering og oppfølging av mellomledere for å forebygge frivillig turnover av denne gruppen.