I hvilken grad bidrar pedagogens kunnskap og forståelse av sosial kompetanse til å redusere atferdsutfordringer i barnehagen?

Abstract

I denne kvalitative intervjustudien har hvordan barnehagepedagogen jobber med sosial kompetanse knyttet til atferdsutfordringer hos barn i barnehagen. Samspillsferdigheter er for voksne en selvfølge, men grunnlaget for en persons sosiale kompetanse blir lagt i tidlig alder. De fleste norske barn mellom 1-5 år går i barnehage og må forholde seg til det miljøet på daglig basis. Egne opplevelser tilsier at barnehagens miljø spiller inn på barnets atferd. En bevissthet hos pedagogen i barnehagen på egen og barnas sosiale kompetanse er viktig i den sammenhengen, dette for å kunne legge til rette for å utvikle en god sosial kompetanse. Det teoretiske rammeverket ser på den funksjonelle siden av sosial kompetanse. hva som er forskjellen mellom normalatferd og mer alvorlige vansker, lovverket og operasjonaliseringen av den i form av krav til barnehagen i rammeplanen. Pedagogens arbeid med sosial kompetanse og barns reaksjon på dette, sees i sammenheng med Banduras teori om sosial læring. Studiens problemstilling er: I hvilken grad bidrar pedagogens kunnskap og forståelse av sosial kompetanse til å redusere atferdsutfordringer i barnehagen? Metoden som er brukt er av kvalitativ art. Det er gjennomført tre semistrukturerte intervjuer av pedagogiske ledere som har varierende erfaring med og i barnehagen. Intervjuene har blitt tatt opp, transkribert og analysert. Informantene har blitt anonymisert. Studiens funn viser at pedagogens relasjon med både barnet og dets foreldre påvirker hens arbeid med sosial kompetanse og opplevd virkningsgrad av dette arbeidet. Tilrettelegging av ønsket atferd hos barna er en viktig komponent. Pedagogens evne til å utføre dette arbeidet reguleres av rammene de har. Disse rammene består av barnegruppens sammensetning, bemanningssituasjon og personalets kompetanse. Konklusjonen indikerer at pedagogen spiller en rolle for hvorfor atferdsutfordringer oppstår i barnehagen, dette på bakgrunn av hens definisjonsmakt. Pedagogens rolle som modell for ønsket atferd er et viktig aspekt i det direkte arbeidet med atferdsutfordringer. Dette arbeidet er et tidkrevende samspill med barnet, på dets premisser som blir regulert av rammefaktorer som eksisterer i barnehagen. Pedagogen må i dette samspillet tåle å bli utfordret for at barnet skal høste positive erfaringer. Positive relasjoner med barnets foreldre spiller også inn i dette arbeidet.