Hvordan tas digitale løsninger i bruk i utelivsbransjen?

Abstract

Denne studien ser på fenomenet digitalisering i utelivsbransjen, med den hensikt om å gi økt kunnskap om de digitale løsningene i utelivsbransjen og hvordan de tas i bruk. Utelivsbransjen i denne konteksten har vi holdt til henholdsvis restauranter og barer.

Digitalisering er et fenomen som blir stadig viktigere i vår og organisasjoners hverdag, og kan skape positive effekter for organisasjonen i form av tidsbesparelser og økt ressursutnyttelse. Utelivsbransjen har tidligere vært lite forsket på knyttet til digitalisering og blir sett på som lite orientert knyttet til digitale løsninger (Oronsky & Chathoth, 2007). På bakgrunn av fenomenets økende viktighet i dagens samfunn, fant vi det interessant å ta for oss å belyse dette fenomenet i vår studie. Dette har vi gjort gjennom å rekruttere ledere ved ulike organisasjoner lokalt, og gjennomførte kvalitative intervjuer med seks informanter, våren 2022. For å forstå hvordan organisasjonene tar i bruk digitale løsninger har vi valgt å ta i bruk Weick (1995) teori om sensemaking for å tilføye mening til hvordan organisasjonene oppfatter sine omgivelser. Basert på tidligere forskning fant vi at organisasjonsstruktur- og kultur var sentrale aspekter ved en organisasjon og som kunne påvirke hvordan organisasjonene tar i bruk digitale løsninger. Derfor har vi i denne oppgaven benyttet oss av elementene. Resultatet av studien viser til at organisasjoners struktur og kultur likegyldig påvirker valg og for hvordan de digitale løsningene er tatt i bruk i utelivsbransjen. Det blir rettet et større fokus mot å beholde visse elementer av driften, kontra hva som kan forbedres når nye løsninger blir vurdert. Herunder; interaksjon med kunder, autonomi og muligheten til å utnytte kompetansen i organisasjonen. Organisasjoners virkelighetsoppfatning blir gjensidig påvirket av hva de digitale løsningene kan tilføye. Om løsningene oppfattes som negative eller barrieredannende i de ovennevnte delene i organisasjonen, vil det også skape en skepsis mot å ta i bruk digitale løsninger.

Studien har bidratt med å øke vår kunnskap om hvordan digitale løsninger tas i bruk i utelivsbransjen. Sensemakingperspektivet har bidratt med å belyse hvorfor bransjen frem til nå har hatt en lavere grad av digitalisering enn andre bransjer. Små organisasjoner kan i tillegg velge vekk digitale løsninger som følge av at det oppleves å være mer tidkrevende for lederen å sette seg inn i dette. Studien viser også til at det er en mangel på digitale løsninger som er tilpasset utelivsbransjen, og som ikke tar hensyn til organisasjonenes behov.

Nøkkelord: Digitalisering, sensemaking, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur