Fylkessammenslåing i Troms og Finnmark sett fra et lederperspektiv. En kvalitativ studie om sammenslåing og endringsprosesser

Abstract

Temaet for denne oppgaven er fylkessammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan har ledere i Finnmark opplevd og håndtert fylkessammenslåingen, sett i lys av nøkkelfaktorer for vellykkede endringsprosesser? Metoden består av en kvalitativ casestudie og intervju av administrative ledere lokalisert i Finnmark.

Oppgavens funn viser at en må ta hensyn til samtlige av de fem nøkkelfaktorene for vellykket endring for å øke sannsynligheten for å lykkes med endringsprosesser. Spesielt de uformelle faktorene vil ta lengre tid å utvikle enn mange forestiller seg i forkant.

Det var en delvis aksept og forståelse for sammenslåingen. En åpen og tydelig kommunikasjon med de ansatte var viktig, og lederne prøvde å involvere avdelingen sin i endringsprosessene. Flere ble i for liten grad involvert i endringer fra politisk ledelse og administrativ toppledelse. Noen syntes involveringen fra politisk hold ble bedre i Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK). Tidsperspektivet opplevdes som svært kort. Det faglige samarbeidet med Troms hadde fungert godt. Troms opplevdes som en kompetent og profesjonell organisasjon, men mer rigid og hierarkisk enn den flatere organisasjonsstrukturen i Finnmark. Det ble tatt for lite hensyn til de kulturelle, uformelle faktorer. Totalt sett var det flere elementer i endringsprosessen som ikke opplevdes som ivaretatt og vellykket, spesielt hensynet til ulike kulturer, den korte tidsrammen og graden av involvering. De formelle endringene hadde fungert bedre. Lederne har tatt lærdom av deres opplevelser og deres håndtering av prosessene. I 2024 ønsker de fleste lederne å skape et nytt Finnmark og ikke gjøre en reversering til det opprinnelige Finnmark.