Kunnskapsoverføring innen beredskapsorganisasjoner. En kvalitativ studie med fokus på hvordan kunnskapsoverføring skjer blant beredskapsledelsen på strategisk nivå i spesialisthelsetjenesten.

Abstract

Nasjonal helseberedskapsplan er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektoren sin forebygging og håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Ifølge planen forventes det at virksomheter underlagt den skal følge opp læringspunkter, samt sørge for at egen organisasjon og personell får opplæring og trening. Flere måldokumenter utbroderer krav og satsningsområder ytterligere, blant annet regional strategi- og utviklingsplan for Helse Nord. Forankringen i styringsdokumenter på nasjonalt og regionalt nivå gjorde at det ble vurdert som interessant å undersøke hvordan kunnskapsoverføring brukes som virkemiddel for å oppnå de ønskede resultatene lokalt i helseforetak. Prosjektet er gjennomført som en casestudie hvor tre helseforetak i Helse Nord-regionen er representert, og det ble gjennomført intervjuer med seks respondenter. Halvparten har faste lederfunksjoner i beredskapsledelsen, og den andre halvparten er stedfortredere. Problemstillingen var: I hvilken grad og på hvilke måter skjer kunnskapsoverføring i en beredskapsorganisasjon? I tillegg ble det utarbeidet to forskningsspørsmål: 1. Hva hemmer kunnskapsoverføring? 2. Hva fremmer kunnskapsoverføring? Basert på problemstillingen ble Nonaka og Takeuchi (1995) sin teori om kunnskapsoverføring valgt, samt den kunnskapsavhjelpende konteksten kalt «ba». I tillegg ble teorien om praksisfellesskap benyttet (Blåka og Filstad, 2007). Resultatet tilsier at respondentene er sterk på individuell læring, og at kunnskap lagres mest på individnivå. Kunnskapsoverføring for beredskapsledelsen som gruppe fremstår som knyttet til øvelser, og håndtering av faktiske beredskapssituasjoner. Flere grep ble beskrevet av respondentene for å fremme kunnskapsoverføring; blant annet tydeligere rammer og forventninger, mer samhandling, innføring av et læringssystem for å ivareta nykommere og mer fokus på kunnskap som prosess. Oppsummert fremstår det å tilrettelegge for praksisfellesskap som fremmende for læring. Målrettet og aktiv bruk av kunnskapsoverføring vurderes som egnet for å tilføre ny forståelse og videreutvikle beredskapsledelsen sine ferdigheter og kompetanse. Det forstås som at mer deling og tilgang på ny og annen kunnskap gjennom fellesskapet kan gi økt robusthet for beredskapsledelsen som gruppe.