Show simple item record

dc.contributor.advisorTrondsen, Marianne
dc.contributor.authorNøsavik, Alina Roaldsdatter
dc.date.accessioned2022-11-21T12:17:52Z
dc.date.available2022-11-21T12:17:52Z
dc.date.issued2022-06-13en
dc.description.abstractDenne studien har utforsket hvordan Tromsø kommune praktiserer det rusforebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Jeg har lagt vekt på å forstå det rusforebyggende arbeidet gjennom Putnams teori om sosial kapital, og Bourdieus teorier om sosiale rom, sosiale felt og kapital begreper. Hensikten har vært å opparbeide en forståelse på hvordan fagpersoner praktiserer og erfarer dette arbeidet, og hvordan det rusforebyggende arbeidet blir organisert. På bakgrunn av problemstillingen og forskningsspørsmålenes karakter, valgte jeg kvalitativ metode hvor jeg intervjuet 6 fagpersoner på feltet. Fagpersonene ble rekruttert på bakgrunn av deres ansvarsområder og fagfelt. Funnene i studien bygger på informantenes beskrivelser, erfaringer og ansvarsområder. Hovedfunnene i denne studien er ungdomsmedvirkning, tverrfaglig samarbeid, relasjon og tillit, likestille hjem-skole-fritid og «tid er en utfordring». Funnet tverrfaglig samarbeid vektlegges stor betydning i rusforebyggende arbeid og for de aktuelle fagpersonene. I dette inngår relasjoner og tillit til andre hjelpeapparater og til ungdommer. Her tar jeg i bruk Putnams teori om sosial kapital, og forklarer hvordan sosial kapital mellom fagpersoner og ungdommer oppstår når tillit og forpliktelser til hverandre er til stede. Jeg har også sett på hvordan Bourdieus kapitalbegreper kan forklarer hvordan fagpersoner er avhengig av å inneha enkelte former for kapital, og at den kulturelle og sosiale kapitalen kan ha innvirkning på hvorfor ungdommer prøver og/eller bruker rusmidler. Det ble belyst at ungdomsmedvirkning er noe Tromsø kommune har vektlagt, gjennom å la ungdomsrådet medvirke i tiltak og ungdataspørsmål, samt la ungdom generelt medvirke i hvilke aktiviteter som tilbys på fritidsarenaen. Et annet viktig funn, var at fagpersonene uttrykte at det var behov for å løfte det rusforebyggende arbeidet i hjemmet, på skolen og på fritidsarenaen. Fagpersonene tydeliggjorde betydningen av å ha arenaer og tiltak som kan bidra til mestring hos ungdom. Det siste funnet representerte at "tid er en utfordring", hvor det ble trukket fram at det tar tid å etablere nye strukturer, og at manglende ressurser bydde på noen utfordringer. Studien belyser at rusforebyggende arbeid er komplekst, og at det må sees fra flere perspektiv.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/27440
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.titleRus forebyggende arbeid rettet mot ungdom i Tromsø kommune: En kvalitativ studieen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)