dc.contributor.author | Broderstad, Else Grete | |
dc.date.accessioned | 2023-01-26T11:54:49Z | |
dc.date.available | 2023-01-26T11:54:49Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne artikkelen er Kalvvatnan-saken i det sørsamiske området. I 2016 stoppet Olje- og
energidepartementet planene om å bygge et vindkraftverk på et område brukt av reindriften. Folkerettslige
bestemmelser av betydning for urfolk og særlig artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
spilte en avgjørende rolle for at departementet avslo å gi konsesjon til vindkraftverket. I oktober 2021 fant Norges
høyesterett at vindkraftverkene Roan og Storheia i Fosen, også i det sørsamiske området, hadde krenket
reindriftseiernes rett til å utøve sin kultur etter artikkel 27. Beslutningene om konsesjonen og ekspropriasjon ble
kjent ugyldige. I Fosen-saken opererte staten ved departementet som en partshjelper for selskapet Fosen Vind,
og støttet anførslene fra selskapet. I artikkelen drøfter jeg denne manglende overensstemmelsen i
departementets forståelse av retten til kulturutøvelse og ansvaret for å sikre et kulturvern. | en_US |
dc.description.abstract | This article takes as a point of departure the Kalvvatnan case on the Norwegian side of the South Sami reindeer
herding area, where the Ministry of Petroleum and Energy stopped the plan of building a wind power station in
2016. International law applicable to Indigenous peoples and in particular Article 27 of the International Covenant
on Civil and Political Rights, played a significant role when the ministry refused to license the building of the plant.
In October 2021 the Norwegian Supreme Court found that two wind farms in Fosen, also in the South Sami area,
violated the reindeer herders’ right to enjoy their culture under Article 27, and ruled that the license and
expropriation decisions were invalid. In this case the state by the ministry acted as an intervener for the company
Fosen Vind and supported the contentions from the company. The article examines this lack of consistency in the
ministry’s comprehension of the right to cultural exercise and the responsibility to protect Sámi culture. | en_US |
dc.description | Source at <a href=https://utmark.org/>https://utmark.org/</a>. | en_US |
dc.identifier.citation | Broderstad eg. Om departemental politisk spagat og folkerettens kulturvern. Tidsskriftet UTMARK. 2022(1):10-18 | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 2033675 | |
dc.identifier.issn | 1502-3532 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/28390 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Fjell-forsk-nett | en_US |
dc.relation.journal | Tidsskriftet UTMARK | |
dc.relation.projectID | Norges forskningsråd: 259416 | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | en_US |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.title.alternative | A ministerial political split and the cultural protection of international law | en_US |
dc.title | Om departemental politisk spagat og folkerettens kulturvern | en_US |
dc.type.version | acceptedVersion | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Tidsskriftartikkel | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |