Fjernledelse i en operativ beredskapsorganisasjon

Abstract

Denne masteroppgaven har tema fjernledelse i en operativ beredskapsorganisasjon. Fjernledelse i en operativ beredskapsorganisasjon gir en del utfordringer sett i forhold til den mer tradisjonelle nærledelsen. Formålet med oppgaven har vært å sette søkelys på om fjernledelse påvirker oppdragsløsning i Sivilforsvaret, og om fjernledelse påvirker samarbeide med eksterne samvirkepartner. Spesifikke variabler knyttet til problemstillingen er avstand, bemyndigelse og lederadferd, samt om dette kan påvirker kommunikasjon som kan føre til uklar rolleforståelse som påvirker beslutningstakingen. Det teoretiske rammeverket jeg har benyttet skal belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene fra de ulike sider. I delen om autonomi og motivasjon har jeg vektlagt selvbestemmelsesteori, og for delen om ledelsesteori har jeg valgt å sette søkelys på transaksjonsledelse, transformasjonsledelse, situasjonsbetinget ledelse og LMX ledelse. Dette for å se hvilke ledelsesformer som er mest fremtredende ved fjernledelse i en operativ beredskapsorganisasjon. Operative beredskapsorganisasjoner som Forsvaret, Politiet og Sivilforsvaret er hierarkisk oppbygd, med et kommando og- kontroll system, dette er også viet stor plass i den teoretiske tilnærmingen til oppgavens problemstilling. Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode med tilhørende deskriptive forskningsdesign. Videre har jeg gjennomført strukturerte intervju med 10 ulike ledere fra det operative nivå og det taktiske nivået i et utvalg av sivilforsvarsdistrikter. For ytterligere å belyse problemstillingen, og styrke oppgavens validitet har jeg gjennomført en dokumentanalyse hvor NOU 1986:20 Vassdalen skredulykken 5.mars 1986 og NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli- kommisjonen har vært benyttet. Resultatene fra min forskning og i min drøfting viser at det er ulik forståelse mellom det operative nivået og det taktiske nivået på hvordan fjernledelse påvirke samarbeide og oppdragsløsning. Klare roller og rolleforståelse knyttet til bemyndigelse i et hierarkisk system vektlegges som en suksessfaktor for oppdragsløsning og måloppnåelse. Lederne på det operative nivået skaper autonomi gjennom tydelig kommunikasjon og forventninger, involvering, medbestemmelse og tilbakemelding. Lederne på det taktiske nivået opplever ikke fjernledelse som en utfordring når det tilrettelegges for involvering og medbestemmelse, dette skape autonomi og stor motivasjon til å løse organisasjonens samfunnsoppdrag. Jeg konkluderer med at når roller og bemyndigelse mellom nivåene i organisasjonen er avklart, og det er tilrettelagt for god kommunikasjon, så påvirker avstand og fjernledelse i begrenset grad beslutningstaking og oppdragsløsning i Sivilforsvaret.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg opplever oppgavens problemstilling fjernledelse i operative beredskapsorganisasjoner som mere aktuell nå enn da jeg startet å jobbe med oppgaven. Problemstillingen treffer hverdagen til alle beredskapsorganisasjoner. Denne opplevelsen styrkes med bakgrunn i de samtaler jeg har med kolleger i egen organisasjon, og kolleger fra andre beredskapsorganisasjoner. Med bakgrunn i sivil beredskap, og det sivil-militære samarbeide, krigen i Ukraina, og hybride terrortruslers er fjernledelse mere aktuell nå enn noen gang.