En kvalitativ fenomenologisk studie som undersøker hvordan pedagoger påvirkes av begrepet makt i barnehagen

Abstract

Det kan være vanskelig å forholde seg til begrepet makt, det er et stort og komplekst begrep. Mange har et forhold til begrepet makt, uten å kanskje helt tenke over hvor stor betydning begrepet har i hverdagen. Ulike former for makt finner vi over alt gjennom de 24 timene vi har tilgjengelig i døgnet. Makt påvirker i stor grad vår arbeidsplass. Derfor har jeg valgt å undersøke hvordan begrepet makt påvirker pedagoger i barnehagen gjennom følgende problemstilling. Hvordan påvirkes pedagoger i en barnehage av begrepet makt, dersom makt fremstilles som et negativt ladet begrep? Problemstillingen er besvart gjennom kvalitativ metode, hvor jeg har benyttet meg av semistrukturert intervju og Interpretative phenomenological analysis (IPA). Jeg har foretatt fire individuelle intervju av pedagoger som arbeider i en privat barnehage. Samtidig har jeg hatt en diskursanalytisk tilnærming til prosjektet hvor jeg har sett på hvilken betydning språket har i denne sammenheng. Studien kan ikke generaliseres utover dette prosjektet, men prosjektet kan gi en indikasjon på hvordan formidlingen av begrepet makt påvirker pedagogers opplevelse av mestring, kompetanse og trygghet i arbeidslivet. Studiens funn peker på at pedagogene opplever et gap mellom forventinger fra høyere strukturer og den realiteten pedagogene møter i barnehagen. Det virker som om makt har fått et negativt vedheng med seg, og pedagogene opplever en maktkritikk som forekommer enten skjult eller åpenlyst, men lite nyansert. Pedagogene opplever makt som en nødvendighet, og beskriver hvordan de kan bruke makt for å kunne gjøre en god jobb. Samtidig så utelukker ikke pedagogene at makt kan være et negativt virkemiddel. Det virker som om det det er kompleks balanse mellom den negative makten og den positive makten, og at dette er noe som bør formidles med nøye gjennomtenkte ord.