Satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur. Fokuset dreier seg rundt hvordan aktører erverver religiøse symboler og terminologi inn i sine musikalske konsepter, og hvordan de selv benytter og forstår denne symbolbruken. Det trekkes paralleller mellom grunnverdier i LaVey-satanisme og Black metal-kultur, med fokus på elementer som individorientering og antikonvensjonalisme. Andre vesentlige fokus er rettet mot aspekter som forholdet mellom musikk og konsept, undergrunn og mainstream, samt symbolsynkretisme og –eklektisisme. Et av hovedargumentene er at personer tilknyttet Black metal-kultur gjennom religiøs symbolbruk utvikler refleksjon over religiøse og metafysiske temaer, og at det gjennom en form for ”søkermentalitet” kan forekomme individuelle religionskonstruksjoner. Gjennomgående ligger Christopher Partridges teori om okkultur som et teoretisk bakteppe for analysen. Også teorier om kulturelle nøkkelsymboler, anerkjennelsespolitikk og grenseoverskridende subkulturell kapital, av henholdsvis Sherry B. Ortner, Charles Taylor og Keith Kahn-Harris er vesentlige analytiske verktøy i avhandlingen. Empirisk sett baserer avhandlingen seg på såkalte fanzine- og webzine-intervjuer, intervjuer fra videodokumentarer, intervjuer og deltakende observasjon fra feltarbeid, sangtekster fra forskjellige Black metal-band, samt avis- og nettartikler.