Oral helse og sosial bakgrunn: En tverrsnittsstudie basert på den sjuende Tromsøundersøkelsen

Abstract

Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og tannhelse hos den voksne befolkningen i Tromsø. Materiale og metode. Datamateriale innhentet fra Tromsøundersøkelsen, Tromsø 7. Deltakerne besto av individer over 40 år som var bosatt i Tromsø kommune. Totalt var det 32 591 inviterte til å delta, hvorav 21 083 deltok i helseundersøkelsen. Videre var det 3858 deltakere som fikk en klinisk tannhelseundersøkelse, disse har vi inkludert i masteroppgaven. Dataanalysen ble utført med IBM SPSS statistics versjon 23.0 (IBM Corp., Armonk, New York, USA) og utført i to steg. Univariate analyser; Kji-kvadrattest, t-test og enveis ANOVA, samt multinominal logistisk regresjon og lineær regresjonsmodell ble gjennomført. Resultater. 59% av kvinnene vurderte sin egen tannhelse som god, samme tall for menn var 49,9%. En større andel av de som bor med partner/samboer vurderte sin tannhelse som god (55,3%), sammenliknet med de som ikke bor med partner/samboer (51,5%). Gjennomsnittlig DMFT hos de med fullført primær utdanning var 21,0, dette er høyere enn gjennomsnittlig DMFT blant deltakere med høyskole eller universitet mer enn fire år (15,0). DMFT indeksen hos deltakere med grunnskolen som høyeste fullførte utdanning var 2.47 (95% KI: 1.97-2.98) ganger høyere enn de deltakerne med høyskole/universitet (4 år eller mer) som høyeste fullførte utdanning. 22,6% av deltakere som tjente mindre enn 250 000 kr i året vurderte sin tannhelse som dårlig, derimot var det kun 4,7% av de som tjente mer enn én million i året. Deltakere med vanskelig familieøkonomi under barndommen hadde en høyere DMFT (19,0). Oddsen for å rapportere dårlig tannhelse hos deltakere som hadde en husholdningsinntekt på 351-450 tusen kroner var 3,14 (95% KI: 1,96-5,03) ganger høyere enn den som ble funnet hos de som hadde husholdningsinntekt på mer enn én million kroner. Konklusjon. Det var en positiv sammenheng mellom egenvurdert tannhelse og sosioøkonomisk status. Det ses i tillegg en sammenheng mellom tannstatus i dag og sosioøkonomisk bakgrunn.