dc.description.abstract | Nødetatene har som hovedoppgave å verne om liv, helse og miljø. Hendelser som fører til at en eller flere av disse er truet, karakteriseres ofte som uforutsigbare, komplekse og med tidspress. Denne studien tar for seg vaktlagene i Oslo Brann – og Redningsetat (OBRE) sin nødmeldesentral, 110-sentralen. Gjennom oppgaven undersøkes det hvordan vaktlagene på 110-sentralen etablerer felles situasjonsbevissthet og hvordan de kan bruke potensialet i hendelsen, for å være i forkant av en uforutsigbar hendelse. På den måten kan de ha overskudd og effektivitet i sin håndtering (Lunde 2019: 155). Felles situasjonsbevissthet hos vaktlaget er essensiell for at vaktlaget kan forsøke å forutse hvordan hendelsen utvikler seg og på den måten bidra med å iverksette tiltak som kan dra hendelsen i den retningen man ønsker (Endsley, 2000: 2). Når man har oppnådd situasjonsbevissthet, evner man å tenke fremover og forsøker å forutse hva som kan komme til å skje. Dette krever også godt teamarbeid, ledelse og effektiv beslutningstaking, og sammen kan de bidra til at proaktiv tenking, kommunikasjon og felles mentale modeller (Eid 2018: 231). Oppgaven skal besvare følgende problemstilling:
Problemstilling: Hvordan kan proaktiv metode bidra til økt effektivitet i vaktlagets interne håndtering av uforutsigbare hendelser?
For å besvare på problemstillingen, har det blitt gjort en kvalitativ case-studie, med 110-sentralen OBRE som case. Samtlige vaktlag har gjennomført en øvelse, der hensikten var å observere deres arbeidsmetodikk mtp. hvordan de etablerer felles situasjonsbevissthet og om de tenker potensialebasert. Ved fullført øvelse, gjennomgikk alle vaktlag et fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervjuet skulle avdekke hvorfor vaktlaget gjør som de gjør og hvorfor, samt refleksjoner rundt relevante temaer.
Funnene viser at ansvaret for å etablere og opprettholde felles situasjonsbevissthet, legges hos lederen, men det er uavklart hvordan dette skal gjøres på best mulig måte. Vaktlagene har gode forutsetninger for at potensialebasert stabsmetodikk kan effektivisere deres arbeid, men svært få vaktlag er bevisst på hva det innebærer. En vaktkommandør bruker uttrykket felles magefølelse i beskrivelsen av teamarbeid. I det uttrykket ligger mye spennende: Viktigheten av felles situasjonsbevissthet, felles mentale modeller og intuitiv beslutningstaking. Ved å gjøre vaktlagene mer bevisst på hvilken effekt felles situasjonsbevissthet og proaktiv stabsmetodikk kan gi, vil man trolig kunne agere mer samkjørt og effektivt i møte med uforutsigbare hendelser. | en_US |