Hvordan utfordres lokaldemokratisk politikkutforming av sosiale medier?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hvordan sosiale medier virker inn på demokratiet, og da spesielt rettet inn mot lokaldemokratiet og den politikkutformingen som våre lokalpolitikere utfører til daglig. Bakgrunnen er at teknologioptimismen som ble innledet ved at sosiale medier ble en integrert del av det offentlige ordskiftet, er blitt betydelig utfordret av teknologipessimisme. Problematisk informasjon, ekkokamre, økt polarisering og aggresjon, har ført til at bekymringer for selve demokratiet. I realiteten er bildet mer nyansert og et økende tilfang av forskning, viser både positive og negative sider.

Dette også gjelder på de lokalpolitiske arenaer. Men hvordan lokalpolitikerne selv opplever virkningene på lokaldemokratiet og den politikkutformingen som skjer der, utgjør et kunnskapsgap. Dette er det puslespillet oppgaven graver mer i, gjennom å undersøke nærmere om hvordan lokalpolitikere selv mener sosiale medier utfordrer selve fasen for lokaldemokratisk politikkutforming og utfordringer og ulemper med denne utviklingen.

Gjennom å intervjue 15 lokalpolitikere i de tre kommunene Alta, Narvik og Tromsø, undersøkes hva slags implikasjoner sosiale medier har for lokaldemokratisk politikkutforming, gjennom beskrivelser om hvordan lokalpolitikerne selv opplever at endringene. I tillegg undersøkes tre konkrete caser, -fylkestilhørighet i Alta, -skolestruktur i Narvik og -bompengespørsmålet i Tromsø, for å finne konkrete funn på hvordan denne innvirkningen eventuelt kommer til syne i politikkutformingen. Lokalpolitikerne intervjues også om hvilke utfordringer og fordeler dette har for lokaldemokratisk politikkutforming.

Funnene vurderes opp mot hvilken demokratiteori som virkningene av sosiale medier trekker sterkest mot. Norske kommuner har innflytelse fra både konkurransedemokrati, deltakerdemokrati og deliberativt demokrati og påvirkningen fra sosiale medier gir radikalt forskjellige politiske konsekvenser, som både gir utfordringer og fordeler.

Konklusjonen viser at sosiale medier utvider synet på hva lokaldemokratiet bør være, fordi de har en effekt på polikkutforming og at denne prosessen og rollen til lokalpolitikerne har endret seg som følger av dette. Samtidig viser analysen at effektene kan være motstridende og variable, og at dette bør det forskes videre på.